10 Offbeat litterære verk av ikke-engelske forfattere

De fleste boklister på denne og andre nettsteder inneholder de vanlige mistenkte, men jeg tror nå at alle som vil lese Haruki Murakami eller Thomas Pynchon, allerede har. Dessuten pleier de fleste av disse lister å fokusere på amerikansk og britisk litteratur, mens verden er større enn det. Og sist men ikke minst: hvem trenger realisme hvis du kan ha bøker som skaper en surrealistisk og absurd verden? Derfor har jeg opprettet denne listen med 10 bøker skrevet av ikke-engelske forfattere som kan bli kalt enten eksperimentelle eller offbeat. Ingen bekymringer for ikke-polyglots: alle bøkene på denne listen er oversatt til engelsk.

10

Alessandro Baricco Ocean Sea

Alessandro Baricco er en italiensk forfatter, som er mest kjent for sin svært små roman "Silke". Han kalles ofte etterfølgeren til Italo Calvino, og selv om denne sammenligningen ikke er helt riktig, gir den i det minste en vag retningslinje for hva man kan forvente. Jeg tenker alltid på hans romaner som forstyrrede Disney-filmer, og spesielt 'Ocean Sea' passer den beskrivelsen. I en liten kystby prøver professor Bartlebloom å finne ut hvor havet slutter. Det er også en maler som bare maler havet, bruker vann fra havet som maling. Og så er denne jenta lider av en mystisk sykdom. Alle tegn bor på samme kro, og alle ser på havet for svar.

9

Roland Topor Leietaker

Roland Topor kan ikke ringe en klokke, men 70-tallet "The Tenant" av Roman Polanski er kanskje bedre kjent. Den var basert på en roman av Topor og forteller historien om en polsk filist som leier et rom i Paris og snart oppdager at den tidligere leietaker har forsøkt å drepe seg selv. Videre handler hans naboer veldig rart rundt ham. Topor, en fransk kunstner, var kanskje enda mer kjent for sine illustrasjoner. Hans korte historier er også veldig hyggelig, spesielt en sykelig morsom historie om en skolebuss som krasjer og barn som kaster sine lemmer gjennom bussen.

8

Andrey Kurkov Død og pingvinen

Pingviner - hvem elsker dem ikke? Victor, hovedpersonen i "Død og Penguinen", gjør og når dyrehagen i hjembyen bestemmer seg for å gi bort dyr fordi de ikke lenger kan mate dem, tar han hjem en deprimert petpingvin. Fra dette punktet blir historien til en snoet krim roman. Victor skriver nekrologer for levende mennesker, men finner snart ut at alle menneskene han skriver om døden. Det er alt jeg kan fortelle, men det er en grunn til at Kurkov er den mest vellykkede ukrainske forfatteren for øyeblikket. Og det er ikke bare pingvinen.

7

Daniil Kharms Utvalgte skrifter

Å være forfatter i et kommunistisk regime må føle seg som en dverg i et land av giganter. Russiske Daniil Kharms var enda mer uheldig, fordi hans kjærlighet til absurdisme og avantgarde måtte skjules. Sosialrealisme var den eneste litterære sjangeren som sovjetregimet tillot. Heldigvis oppdaget Kharms at han hadde mer frihet hvis han vendte seg til barnelitteraturen. Kharms hatet barn forresten. Fortsatt, mer interessant er de små historiene eller scenene han skrev i hemmelighet. De fleste av dem har ingen reell tomt og er bare absurde, men hans bruk av språk gjør det veldig interessant å lese. En av mine favoritthistorier kalles Falling Ladies, og kan leses her.

6

Vladimir Nabokov Invitasjon til en overføring

En annen russisk forfatter, selv om han er mer kjent for sine amerikanske romaner. Lolita er ganske en off-beat-bok på grunn av temaet sitt, men 'Invitasjon til en overføring' er enda mer eksentrisk. Romanen forteller historien om Cincinnatus C., som venter på utførelse i et stort fengsel uten noen fanger. Han er anklaget for noe vaguelt definert menneskelige trekk han har. Det som følger er en roman som et sted ble beskrevet som "Franz Kafka møter Marx Brothers." Cincinnatus får besøk fra fengselsavdelingen hele tiden, og når en medfanger opptar cellen ved siden av ham, blir det veldig rart (og morsomt). Historien ligner likevel 'The Trial' av Kafka (selv om Nabokov sa at han ikke hadde hørt om den tsjekkiske forfatteren da).

5

Raymond Queneau The Blue Flowers

Den franske forfatteren Raymond Queneau var medlem av Oulipou-bevegelsen, en gruppe forfattere som trodde på begrensningslitteratur. De la på alle typer regler om seg selv mens de skrev, og det mest kjente eksemplet var "A Void" av George Perec, en roman uten bokstaven "e". 'Blåblomstene' er ikke stilistisk begrenset, men romanen følger en veldig merkelig historielinje. Det følger ideen om at hvis du drømmer du er en sommerfugl, kan det også bety at sommerfuglen drømmer om at det er deg. I romanen møter vi The Duke of Auge, som bor i middelalderen, og drømmer han er Cidrolin, en fransk mann som bor på en båt på 1960-tallet. Cidrolin drømmer imidlertid han er Duke of Auge. Selv om de bor i en annen tid, blir deres historier vevd sammen.

4

Kobo Abe The Box Man

Eksistensialisme - jeg elsker det. Den japanske forfatteren Kobo Abe kalles ofte den japanske Kafka, så det er ikke vanskelig å finne ut hva som kan forventes. I 'The Box Man' møter vi en mann som bærer en stor pappkasse over hodet. Han går gjennom gatene i Tokyo på denne måten, mens han skribler tankene sine på innsiden av boksen. Han er bestemt for å miste sin identitet. I mellomtiden beskriver han virkeligheten utenfor boksen. Det er en mann med et rifle som er fast bestemt på å skyte boksen mannen, og en lege som ønsker å bli en boks mann selv. Etter hvert som romanen utvikler seg, begynner leseren å miste sin identitet også.

3

Peter Verhelst Tonguecat

Den andre belgiske på listen, denne gangen en forfatter fra den flamsktalende delen av landet. Peter Verhelst 'Tonguecat' vant den største litterære prisen i Belgia, og han er en veldig respektert forfatter, selv om hans romaner ikke alltid er tilgjengelige.I 'Tonguecat' tar han mytologi og gjør det til noe veldig drømmelig. Boken inneholder mange historier som for eksempel involverer minotaurister som ikke er halv mann halvhest, men halv mann halv motorsykkel, og prostituerte i Tongecuat selger ikke sine kropper, men historier. Underteksten til boken er "en historiebordeel." Men det mest interessante ved Verhelst er språket han bruker. Det er som en hybridform mellom poesi og prosa.

2

Slawomir Mrozek Elefanten

Slawomir Mrozek er igjen en forfatter som måtte overleve i et kommunistisk miljø, og brukte absurdisme som en slags kritikk mot regimet. Derfor leser vi i historiesamlingen 'The Elephant' om folk som har en revolusjonerende som kjæledyr og om en dyrehage som erstatter en død elefant med oppblåsbare. Men den morsomste historien handler om en gutt som spør sin onkel hva en giraffe ser ut. Fordi onkelen bare leser bøker om marxismen, kan han ikke svare på det spørsmålet. Nevøen kan bare konkludere med at giraffer ikke eksisterer, siden Marx ikke har skrevet om dem. Den slags anti-sovjetisk humor.

1

Boris Vian Skum av Daze

Før jeg kom opp med denne listen, visste jeg allerede hva som ville være min nummer ett. Boris Vian er en av mine favorittforfattere, selv om han også er kjent for sin musikk (han var en fransk jazzartist). Hans romaner er veldig surrealistiske og jazz er et gjentakende tema. I 'Foam of The Daze' møter vi Colin, en rik mann som har oppfunnet pianocktail, et piano som blander cocktailer hvis du spiller bestemte melodier. Når han møter Chloé, blir han gal i kjærlighet, og de gifter seg litt senere. Alas, deres kjærlighet varer ikke så lenge, for snart finner de ut at Chloé lider av en lilje i hennes lunge, en dødelig sykdom. Samtidig, Colins venn, Chick, stjeler å miste kontrollen i hans besettelse for å skaffe seg alle verkene fra filosofen Jean-Sol Partre, og den absurde verden de lever i, svarer på den voksende dysterhet av personene sine. Nevnte jeg at en av tegnene er en mus? Michael Gondry jobber med en filmtilpasning!

+

Amélie Nothomb Hygiene & The Assassin

Amélie Nothomb er en belgisk forfatter, skriver på fransk, med en veldig stor fan base i Frankrike. Hun publiserer en bok om året. Selv om hennes nyeste bøker er ganske slurvet og ikke veldig inspirerende, har hun laget noen ganske originale romaner i sine tidlige år. Hennes debutbrille 'Hygiene & The Assassin' er en av de bøkene. Når den verdensberømte forfatteren Prétextat Tach kunngjør at han dør - av en fiktiv sykdom - dør alle journalister for å få et siste intervju med ham. Synd Tach er en ond mann som lykkes i å ydmyke dem alle. Men så kommer en kvinnelig journalist inn i spillet, og konfrontasjonen mellom den misantropiske forfatteren og den faste reporteren blir til et brutalt sammenstøt.