Topp 10 Defenses Against Criminal Charges

Topp 10 Defenses Against Criminal Charges (Forbrytelse)

Loven er en komplisert ting. Det er nødvendig for å opprettholde et fredelig, sikkert samfunn. Det er imidlertid tider når en påstått handling kan ha noen begrunnelse som kan føre til frikendelse til den anklagede, eller bekreftelsen om redusert ansvar. Slike rettferdigheter kalles forsvar, og de fleste samfunn kan nevne en håndfull forskjellige forsvar, som en person som blir belastet, kan reise opp i retten når behovet oppstår. Likevel hviler den endelige avgjørelsen i Dommerens, eller juryens hender, etter hvert som det foreligger.

10

Forsvar av nødvendighet

En anklaget oppfordrer forsvaret til nødvendighet når han eller hun påstår at den påståtte handlingen ble gjennomført på grunn av eksepsjonelle omstendigheter. Den anklagede var virkelig desperat og hadde ikke annet valg enn å adlyde loven. Domstolene har generelt anerkjent et sett med kriterier for å avgjøre om forsvaret kan oppfylles, som følger:

1 Den ulovlige handling var ment å avverge et større onde
2 Det kunne ikke vært noen rimelig, lovlig alternativ handlingsplan
3 Den ulovlige handlingen kunne ikke vært mer enn det som var nødvendig for å avverge det større onde og
4 Den ulovlige handling må ha vært effektiv, eller i det minste svært trolig effektiv, mot å avverge det større onde.

Men domstolene er generelt svært motvillige til å akseptere dette forsvaret, på grunn av frykt for presedens og offentlig melding. Derfor kan det være mulig for en anklaget å bli dømt, selv der alle de ovennevnte kriteriene holder.

9

Forsvar av varighet

Den anklagede påstår at han eller hun begikk lovbrudd under tvang av en person til å forplikte det, der tvangsmannen truet død eller kroppslig skade mot den anklagede, eller en tredjepart, for manglende overholdelse. I de fleste samfunn kan forsvaret bare brukes hvis truslene var av større alvor enn lovbrudd begått, og truslene var umiddelbare og ellers uunngåelige, og var trusler om kroppslig skade eller død. Noen land, som Canada, har noen lovbrudd som er helt unntatt fra dette forsvaret.


8

Forsvar av automatisme

Den anklagede påstår at han eller hun hadde mangel på kontroll over sine handlinger, og kan derfor ikke holdes ansvarlig. Tiltalte kan ha blitt utført, uføre, provosert, alvorlig psykisk funksjonshemmet eller til og med sovet. Generelt var de i en sinnstilstand der de ikke hadde kontroll over sine handlinger, visste ikke hva de gjorde eller ikke kunne forstå at det de gjorde var feil eller ulovlig. Mange domstoler skiller mellom vanvittig automatisme og ikke-vanvittig automatisme. For vanvittig automatisme refererer retten vanligvis til den anklagede til psykiatrisk eller annen passende omsorg. For ikke-vanvittig automatisme frier retten enten den anklagede eller gir en mer lindrende setning.

7

Selvforsvar

Dette forsvaret brukes hovedsakelig i anklagelser for overgrep eller mord. Den anklagede hevder at han har angrepet eller drept offeret fordi offeret angrep saksøkt. I de tilfeller hvor den anklagede faktisk drepte angriperen, må retten fastslå at angriperen ellers ville ha drept saksøkt, og saksøkt ikke kunne ellers unngått sin egen død. Under alle omstendigheter kunne angrepet fra den anklagede ikke ha vært mer enn det som var nødvendig for å avværge angrepet fra den opprinnelige aggressoren.

6

Forsvar av feil

Den anklagede var uvitende om et faktum som ville ha gjort den påståtte handlingen ulovlig. Selv om uvitenhet om selve loven ikke er et forsvar i de fleste jurisdiksjoner, kan uvitenhet om det faktum være et forsvar. For eksempel kan en bartender ha et forsvar for å betjene en mindreårig kunde, der kunden presenterte forfalsket ID, hvis retten føler at det var rimelig for den anklagede å tro at kunden var av alder. Imidlertid ville en person fra allmennheten ikke ha forsvar hvis de ga en mindre alkohol fordi de trodde den lovlige drikkede alderen var lavere enn det egentlig var.

På samme måte finnes det et forsvar for ulykke, der den anklagede ikke hadde til hensikt å gjøre det de gjorde. Anklagets mansjett kan ha fanget på en brannalarm, og de trukket det utilsiktet, eller en lege kan ha feilaktig sendt en telefonmelding til feil nummer ved en feil, der meldingen inneholdt noen konfidensiell informasjon fra pasienten.


5

Forsvar av spedbarn

Mange jurisdiksjoner har det som kalles The Age of Criminal Responsibility. Hvis en person begår en lovbrudd mens de er yngre enn denne alderen, kan de ikke holdes lovlig ansvarlig for sine handlinger. En anklaget kan hevde at de var yngre enn det straffbare ansvaret da de begikk den påståtte handlingen, og kan derfor ikke holdes ansvarlig.

4

Forsvar av restraint

Den tiltalte ble hindret av eksterne krefter, noe som gjorde dem ute av stand til å kontrollere sine egne handlinger. Noen eksempler kan være en sjåfør som presses av en orkan eller jordskred, der de ikke klarte å stoppe ved ulykkesstedet, eller at en person var bundet til en stang, mens andre hente illegale rusmidler ned over anklagets hals.

3

Forsvarsforsvar

Den anklagede begikk forbrytelsen av bedrageri av en tjenestemann eller myndighet, eller i noen tilfeller en vanlig person forkledd som tjenestemann eller autoritet. En offisiell kan ha overbevist eller bedratt den anklagede til å tro at det de gjorde var ikke ulovlig, eller var nødvendig for rettferdighet, vitenskap eller et annet legitimt felt. For eksempel kan en politimann ha instruert den anklagede å importere heroin til California, og hevdet at det var en forsker der som kunne teste den for kjemiske forbindelser som kunne kurere kreft.

2

Forsvar av legitimt formål

Enkelte lover kan inneholde en setning som sier noe som "For et seksuelt formål" eller "For en bedragerisk hensikt" eller "Med vilje til å gjøre alt". De anklagede hevder at de ikke forplikter seg loven til det formål, og er derfor ikke i strid med loven. Forsvaret er bare akseptabelt der loven oppgav et formål, og retten føler seg overbevist om at den anklagede ikke forplikter seg til det ulovlige formål som er oppgitt.

1

Forsvaret av Double Jeopardy

En person kan bare bli forsøkt for en lovbrudd en gang, om de ble frikjent eller dømt i deres rettssak. Hvis en person blir forsøkt for en lovbrudd på en måte som ikke er anke av den opprinnelige hørselen, kan den anklagede kreve dobbelt fare. Dette inkluderer å påtale samme handling under navnet på en annen kostnad. På samme måte kan en person ikke bli belastet med en ny lovbrudd dersom handlingen ikke var ulovlig på det tidspunkt den ble utført.

+

Forsvar av juridisk konflikt

Jeg har gjort dette elementet en bonus, da det er et ekstremt sjeldent og usannsynlig forsvar. Når en anklaget oppfordrer forsvaret til juridisk konflikt, eller noen ganger kalt juridisk dilemma, hevder de at uansett hva de gjorde eller ikke gjorde, ville de ha brutt noen lov. Kort sagt, de var i en helt ugjennomtrengelig rettssaken, og en lov ville ha vært imot dem uansett hvilken vei de vendte om. Vanligvis er en slik situasjon et resultat av de som gjør lovdekoden for jurisdiksjonen ikke å tenke klart eller helhetlig. Det adskiller seg fra forsvaret av nødvendighet ved at det i forsvaret av nødvendigheten er lovlig handling er uønsket, men i forsvaret av juridisk konflikt er det ingen lovlig handlingsplan i det hele tatt.

For eksempel har det vært mange tilfeller i Asia, hvor voldtektsrike, giftede kvinner har blitt utrodd med utroskap, men hvis de forsvarer seg mot sine aggressorer, kan de, og i noen tilfeller som Nazanin) bli anklaget for overfall eller mord.

I Canada har jeg personlig lagt merke til et hull i loven, som kan bringe dette forsvaret om. Det er en angripelig lovbrudd, straffbar av fengsel for livet, for ikke å spre seg fra en opprørssone, erklært under en proklamasjonslesning. Men hva om en person løp noen over akkurat som de kjørte ut av sonen? Hvis de hjalp personen, kunne de møte kostnader for manglende overholdelse av proklamasjonen, men hvis de forlot opprørssonen, kunne de bli belastet med et slag og løp.

Domstolene har vært kjent for å akseptere dette forsvaret hvis de innser at den anklagede ikke hadde noen lovlig vei ut av situasjonen, og den anklagede tok veien til det minst alvorlige lovbruddet. En slik frifindelse resulterer ofte i endringer i koden for å sikre at situasjonen ikke skjer igjen.