10 Viktige fremskritt på grunn av øl
Som oppsummert av Homer Simpson, er den viktigste filosofen fra det 20. århundre: Øl årsaken til og løsningen på alle livets problemer. Den gule væsken fortjener en god andel av kreditten for mange store forandringer og fremskritt gjennom hele menneskehetens historie.
10Refrigeration
Kjøleskap holder maten frisk og trygg for forbruket. De er helt kritiske for vår overlevelse og måten vi har blomstret i den moderne verden. Vi bruker også dem til å holde våre øl hyggelige og kalde, noe som egentlig er hva de ble laget for.
Brewing tradisjonelt bare fant sted i de kjøligere månedene, da det er en eksoterm prosess. Det genererer varme, og for mye varme kan drepe gjæren og ødelegge ølen. I hundrevis av år ble isbøtter høstet og lagret i kjeller for å holde ølen kult. Da kom gjennombruddet av mekanisk kjøling av Carl Von Linde, som var ansatt ved Spaten Brewery i München.
Ved 1880-tallet var kjøling vanlig i bryggerier. Det var dyrt, men det la dem brygge hele året. Det lar videre bryggerier vokse og dukker opp på steder langt fra iskilder. Dette førte også til dominans av kjøligere lagerbier ... så vel som til slutt tilstedeværelsen av kjøleskap i alles hjem.
9 glassflasker
Selv om det ikke var glass, var øl sjåføren bak glassflasker som inneholder alt fra gult øl til vann, ketchup, baby melk og medisin. Dette var et av de tidligste eksemplene på storskala mekanisk produksjon, som ville blomstre så utrolig i det 20. århundre.
Michael Joseph Owens var mannen bak maskinen. Owens koblet sammen med Libbey Glass for å markedsføre sitt produkt med det formål å bruke den til masseproduksjon av langhalsede ølflasker. Owens maskin var en rasende suksess. Ved 1903 hadde han opprettet en kommersiell maskin som kunne kutte ut 12 glassflasker per minutt. Ved 1912 kunne det gjøre 50 hvert minutt. Maskinen som ble opprettet av Owens ble brukt over hele verden innen 1915.
Selskapet dannet av Owens eide rettighetene til å lage brennevin, vin og spesialflasker. Eksklusive rettigheter ble solgt til Heinz for ketchup, Hazel-Atlas for generelle flasker og Ball Brothers for fruktkrukker.
8Pasteurisering Og Germteori
Prosessen med pasteurisering er nå ofte forbundet med melk. Det innebærer oppvarming og etterfølgende kjøling av stoffer for å fjerne skadelige bakterier. Men mannen som oppdaget fordelene med denne prosessen, Louis Pasteur, var ikke bekymret for melk - han prøvde å fikse øl.
Lokale bryggerier ønsket å vite hva som førte til at deres øl ødela, og å hjelpe lokale næringer var en del av Pasteurs jobb ved Universitetet i Lille. De hyret Pasteur, som viste at bakterier forårsaket denne bakterien som kunne fjernes ved oppvarming og avkjøling av øl. Han kalte prosessen pasteurisering.
Denne prosessen, alt fra ølforsøk, førte til utvikling og bevis på kimteori, som uttalt at utvendige patogener forårsaker sykdom. Tidligere var det antatt at patogener spontant genererte inne i et stoff i stedet for å komme fra uten. Dette førte igjen til vaksiner og moderne medisiner, alt takket være at folk blir lei av sur øl.
7Termometeret
James Joule trengte de svært spesifikke forholdene og ferdighetene han lærte i sitt bryggeri for å måle og definere mekanisk varme. For eksempel måtte omgivelsestemperaturen være ultra-presis, han måtte jobbe alene, og han måtte jobbe i mange timer uforstyrret. Under disse unike begrensningene, tvunget av brygging, utførte han sine eksperimenter som ville påvirke hele feltets fysikk.
Joule innså at han trengte et mer presis termometer, noe som gir oss kvikksølvmodellen som er så viktig i dag, snarere enn de unøyaktige lufttermometrene som tidligere var vanlig. Kanskje enda viktigere, utviklet Joule det mekaniske varmeforholdet i bryggeriet, som til slutt ble grunnlaget for energiforskningen.
6 pH-skalaen
PH-skalaen er en integrert del av moderne vitenskap på flere felt. Det definerer surhet eller alkalitet av en løsning. En pH på 7 er nøytral, og noe lavere er en syre, mens noe høyere er alkalisk, 14 er den mest alkaliske. Skalaen beskriver optimale nivåer for væsker, for eksempel i kroppen og i drikkevann. Og alt kom til grunn takket være en mengde ølelskere irritert at de ikke kunne konsekvent måle sin øl.
Frustrerte bryggerier på Carlsberg hatet at de ikke hadde et standardmål for å beskrive produktets surhet. De måtte bruke subjektive begreper som ikke var presise. Å lage skalaen gjorde dem i stand til å overvåke gjæringen av øl, samt tillate noen å gjenta sin produksjonsprosess og få det samme resultatet.
5T-testen
Når du gjennomfører studier, vil du helst ha en stor utvalgsstørrelse for å verifisere hypotesen. Men i livet går det sjelden bra. Hva gjør du når en slik størrelse ikke er tilgjengelig?
Det problemet ble møtt av Guinness bryggerier, siden de ikke lett kunne gjenta tester på nye byggvarianter. Prøveformatene var små, og det ville ta et år for en ny avling, som ville være gjenstand for forskjellige værforhold. Det var som å prøve å måle en befolkning på 1000 med en gruppe på 10.
Brygger William Seally Gosset utviklet t-testen som en løsning på dette problemet, og publiserte det i en internasjonal journal under navnet "Student", da han ikke fikk lov til å bruke sitt virkelige navn. I mer tekniske termer handler t-testen om å teste hypoteser trukket fra en liten prøve når standardavviket er ukjent. Statistikere har Guinness å takke for det.
4 karbondioksid
Luft ble en gang antatt å være en homogen substans, ikke kombinasjonen av gasser vi vet at den er i dag.Det var alt takket være øl som Joseph Priestley oppdaget karbondioksid. Og med det oppdaget han eksistensen av enkelte gasser.
Levende nabo til et bryggeri, observerte Priestley at gass flytende av fermenterende blandinger falt til bakken, noe som indikerte at den var tyngre enn luften rundt den. Han hadde oppdaget karbondioksid. I tillegg observerte han at det slukte opplyst tre. Priestley fant ut hvordan man produserte det uten alkohol, fant opp karbonholdige drikker også, slik at øl også førte til etableringen av alle dine favoritt brusende drikker.
Denne monumentale oppdagelsen inspirerte Priestley for å finne ut hvilke andre typer "airs" (senere kalt gasser) flyte rundt. Til slutt finner den tunge luften som kommer ut av hans øl, Priestley, ikke bare å oppdage CO2 og oksygen, men seks andre gasser, inkludert lattergass-en feat uovertruffen.
3Alderen av leting
De europeiske reiseene som skulle oppdage og kolonisere land i løpet av utforskningsalderen var svært lange, med liten eller ingen sjanse til å stoppe inn i en havn for å forsyne seg. Så rantene ombord måtte vare lenge nok til at mannskapet ikke ville dø av sult på reisen.
Når Christopher Columbus forlot kysten av den iberiske halvøy som søkte på den nye verden, omfattet matvarer ombord harde oster, honning, oliven og ansjos - og selvfølgelig fat og fat og fat med vakker øl. Det var ikke rart at en sjømann ble rantet over en liter øl om dagen. Vann ville ødelegge under dekk, slik at sjømenn i Utforskingsalderen drakk noe annet enn øl på sine lange reiser.
2Suksessen av koloniale Amerika
Fortsatt på vår tidlige amerikanske historie tema, ville blomstring av kolonial Amerika ikke vært mulig uten historiens favorittdrink.
Euere i Europa var ikke fans av drikkevann. Tilbake i det gamle landet ble det ansett usikre, så de alle drakk øl i stedet. De første nybyggerne måtte gjøre med vann, skjønt. Jo lenger sør de bosatte seg, desto mer sannsynlig at dette vannet skulle bli infisert med farlige patogener.
Når pilegrimerne tenkte å reise til Amerika på 1600-tallet, var en av deres viktigste bekymringer blitt syk fordi de måtte drikke vann. Sjømennene, som fryktet at passasjerene brukte for mye av deres øl, dumpet Pilgrims lenger nord enn de ville ha likt. Settlerne fant det nordlige vannet for å være velsmakende å drikke, mye til deres overraskelse.
I Virginia-kolonien kom 1630 til slutt litt lettelse - de begynte å brygge øl. Kolonien hadde vært uholdbar med den tidligere dødsraten, slik at ankomsten av alkohol holdt dem i live.
1Communism
Det var ikke mer splittende og innflytelsesrik filosofisk doktrin i det 19. og 20. århundre enn kommunismen. Den opprinnelige Kommunistiske manifest, skrevet av Karl Marx og Friedrich Engels, førte til over et århundre av internasjonal politisk uro og spenning. Boken ville aldri ha skjedd uten en legendarisk øl-drikkemøte mellom de to mennene.
Både Engels og Marx var ingen fremmede til dråpen. Marx første universitetsår var en "wild rampage", i sin faders ord. De følgende årene så han regelmessig å slå tilbake pints mens han avsluttet sin doktorgrad. Engels foretrukne tippel var vin, med en måneds lang tur i Frankrike som ser ham full i nesten alt.
Mens du reiste gjennom Paris, arrangerte Engels å ta en øl med Marx. Det som fulgte var langt mer enn en øl eller to. Som en historiker satte det, var det 10 ølvippede dager, over hvilke Engels og Marx utvekslet ideer, bryte ned og formulere hva som skulle bli grunnlaget for kommunismen - alt takket være den åndsendrende gultøen.