Dele:
10 morsomme ting du bør vite om aksenter
Hvis du går inn i en bar eller pub som ikke er i din hjemby, er sjansene gode at noen skal spørre hvor du bor så snart du begynner å snakke. Våre aksenter definerer oss, identifiserer oss med en bestemt region, og noen ganger selv stereotypiserer oss.
10 tegnspråket har en aksent
Noen steder, som Buffalo og Boston, har slike sterke regionale aksenter at det er klart når du snakker med noen fra disse byene. Men du trenger ikke å snakke for å ha en aksent. De kaster seg opp i amerikansk tegnspråk også.
Philadelphia har en av de øyeblikkelig gjenkjennelige aksentene, til det punktet hvor "Iggles" fotballag og andre odde uttalelser ble forklart i en hel artikkel i The Washington Post. Imidlertid vises også denne aksent i Philly's versjon av amerikansk tegnsprog.
Forskere ved University of Pennsylvania har begynt å studere "aksent" av de døve samfunnet i Philadelphia. Så langt har de oppdaget at bestemte ord, som "sykehus", har forvandlet seg til noe helt annet i Philadelphia enn i andre områder. Formene som er laget, posisjoneringen av hendene og det grunnleggende grunnlaget for kommunikasjon er også unike.
Forskerne mener at slike dype forskjeller bør bevare seg. De begynner på et langsiktig prosjekt for å intervjue innfødte philadelphians og fullstendig dokumentere deres versjon av tegnspråk. Forskerne utforsker også muligheten for at samfunnet har sin egen setningsstruktur.
Så sent som i 1984 ble døve barn i Philadelphia utdannet på kostskoler, og derfor kan den unike aksenten fremdeles vises der.
9 'Axe' har en overraskende lang historie
Hvis du hører noen sier "øks" i stedet for "spør", kan du automatisk tilskrive forskjellige etniske, pedagogiske og kulturelle egenskaper til personen som snakker. Det er en av de uttalelsene og aksentene som går utover regionale forskjeller.
Da Dr. Richard R. Green ble en av lederne til New York Citys skoler i 1988, erklærte han krig mot "økse", kalt det en av hans "tale-demoner." Han ville ha det borte. Merkelig, det er en uttale som er århundrer gammel og har mange utmerkede fortalere.
Ifølge Jesse Sheidlower, president for American Dialect Society, går uttalen tilbake til det åttende århundre. Det opprinnelige ordet på gammel engelsk er "acsain." Derivering "øks" fra det er faktisk den logiske tingen å gjøre. Folk har gjort det i århundrer, inkludert litterær gigant Geoffrey Chaucer. Stavemåten "øks" gjorde det til en av de tidligste engelske versjonene av Bibelen.
Selv om det kan være mer teknisk riktig å uttale det som "øks", betyr det ikke at uttalen er en del av det ordinære engelsket. Mens andre tidlig engelske aksenter forsvant som dodo, hang denne uttalen på i Karibia og USAs Deep South.
Det gjør det til et berørt tema. På den ene siden er det ganske enkelt slik noen familier har snakket i hundrevis av år. Men på den annen side har den populære uttalen blitt helt annerledes, noe som gjør "øks" en merkelig regional aksent at mange mennesker går ut av deres måte å unngå.
8 Din aksent kan gjøre deg usikker
University of Chicago forskere Boaz Keysar og Shiri Lev-Ari har tatt en seriøs titt på hvordan vi dømmer folks verdi av deres aksenter. Ifølge deres funn ser vi mennesker med forskjellige aksenter fra oss som uverdige løgnere.
Først tok de en serie med 45 trivia-belagte uttalelser og hadde dem innspilt på tre forskjellige måter: i en innfødt aksent, i en mild aksent (polsk, tyrkisk og østerriksk-tysk), og i en sterk aksent (italiensk, koreansk , og tyrkisk). Deretter lyttet frivillige til uttalelsene og vurderte deres troverdighet. Frivillige syntes at de deltok i en kunnskaps vurdering. Resultatene var utrolig å fortelle, med uttalelser lest i en innfødt aksent ansett mye mer sannferdig enn de som ble lest i en tung utenlandsk aksent.
I et oppfølgingsforsøk ble frivillige fortalt at de var en del av en studie for å avgjøre om vanskeligheter med å forstå en høyttaler gjorde en forskjell i hvor sannsynlig det var at høyttaleren ville bli trodd. Igjen ble innfødte og de med bare en mild aksent rangert så mye mer troverdige enn de med en sterk aksent.
Ifølge forskerne har årsaken sannsynligvis å gjøre med kognitiv flyt. Når en persons tale er vanskelig å forstå og deres aksent er ukjent, fungerer hjernene våre vanskeligere for å behandle informasjonen. Hjernene våre liker ikke å jobbe hardt, så vi tviler på sannheten i hva vi blir fortalt.
Av samme grunn er rhyming ord og setninger lettere å huske, og selskaper med kortere navn pleier å være mer vellykkede. Forskerne foreslo at vår oppfatning av accented høyttalere som mer usikkerhet sannsynligvis har mindre å gjøre med våre fordommer og mer å gjøre med våre lat hjerner.
7 Den døde bibelske aksent
Vanen med å dømme troverdigheten til folk ved deres aksenter, vises også i Bibelen. I dommerne, kapittel 12, tok Gileads menn i besittelse av en rekke furu i Jordan etter å ha beseiret Ammonittene. Efraims menn, som ikke hjalp Gileads menn da de ble kalt, ble raskt også fiender i Gilead.
Da Efraims menn prøvde å flykte over trossene, ble de bedt om å uttale ordet "shibboleth" for å bestemme hvilken side de var på. Deres aksenter gjorde at ordet kom ut som "sibbolet", så de ble raskt merket som fiender, beslaglagt og drept. Ifølge kapitlet døde 42.000 Efraimites.
Det har vært vanskelig å oversette historien til språk som ikke skiller mellom "s" og "sh" -lydene, som er problemet som betydde død for ephraimities. Vi er ikke engang sikker på hva det opprinnelige ordet var, da det kan bety et "øre av korn" eller en "flytende strøm".
6 The News Anchor Accent
Hvis du stiller inn på en lokal nyhetskanal hvor som helst i USA, vil du høre de siste overskriftene som leses i nøyaktig samme aksent. Det er en blid aksent som eliminerer regionale intonasjoner. Det har også noen vaguelt irriterende egenskaper, som for eksempel cliff-hangers slått på ord, overdrevet treg tale, og klart definert uttale.
Lære å snakke på denne måten er en del av de fleste kringkastingsklasser. På Philadelphia's Temple University dekker disse klassene alt fra å uttrykke alle deler av ordet - spesielt "-ing" -endingene som ofte blir avkortet - for å eliminere regionale aksenter, setninger og talemønstre.
Men nyhetsankeraksen kan falme inn i historien. For eksempel, den "store annonsøren" -stemmen og aksentet som en gang dominert radioen er nå for det meste borte, presset til side for en mer mann-nabo-type tale.
Nyhetsankerakten går ikke uten en kamp, skjønt. Det er blitt så allment akseptert - og forventet - at det er utrolig merkbart når noen avviker fra det og kan til og med generere hatefulle svar fra lytterne. Når Phoenix NBC-anker Vanessa Ruiz, en tospråklig nyhetsutøver som har bodd i Sør-Amerika og Europa, så vel som USA, uttalt bestemte ord med en mer autentisk aksent, ble seere så opphisset at hun utstedte en imponerende rolig og overraskende forbannelsefri tilbakemelding på luften .
5 Vi har en aksent før vi kan snakke
Det er logisk at aksenten vi hører mest når vi er yngre, er den vi snakker med. Men forskning fra Würzburg University i Tyskland tyder på at vi utvikler og snakker med vår aksent lenge før vi uttaler våre første ord.
Forskerne fant at gråt av nyfødte babyer inneholdt melodier som etterliknet foreldrenes talemønstre og aksenter. For eksempel var franske babyer mer sannsynlig å øke tonehøyden deres mot slutten, etterligne kadansen av en fransk høyttalers aksent. Tyske babyer gjorde det motsatte, akkurat som deres språk gjør.
Disse aksentene dukker opp hos babyer så små som tre dager gamle. Forskerne tror at det kan være et forsøk på å danne et bånd med sin mor ved å etterligne hennes lyder så vel som de kan i den alderen. Selv om vi har kjent for en stund at babyer kan høre i livmoren, tyder denne studien på at de samhandler med disse lydene også.
Som et resultat kan gråt gi det mest grunnleggende grunnlaget for språk, kommunikasjon og en babys senere aksent.
4 Vi er stort sett fast med våre aksenter
Hvis vi lærer våre aksenter før vi faktisk snakker, er det fornuftig at vi pleier å holde fast ved aksentet vi utvikler først. Selv om biter og stykker av en annen aksent eller språk kan snike seg inn hvis du flytter et annet sted, er det lite sannsynlig at du noen gang vil passere for en morsmål i en annen region.
Få forskjeller er mer uttalt enn "r" og "l" høres mellom indfødte engelsktalende og engelsktalende japansk. Etter å ha studert de første seks månedene av babbling fra både engelske og japanske babyer, oppdaget forskere ved University of Washington at japanske babyer sluttet å danne "r" og "l" lyder på omtrent 10 måneder gammel.
Ifølge UC San Diego-lingvister bruker vi så mye tid som barn lærer å kommunisere med våre venner, familie og naboer at vi ikke har tid til å bekymre oss for mye annet. Da vi har mestret dette kommunikasjonsmønsteret og aksentet, nærmer vi pubertet og har sannsynligvis ikke økt med noen annen aksent.
Våre hjerner har også vært betinget av disse mønstrene. Det er derfor mange utenlandske skuespillere som prøver å snakke med en amerikansk aksent som John Wayne, og hvorfor amerikanere umiddelbart merker det, uansett hva deres egen regionale aksent er. Men det er her hjernens innspill i stor grad stopper.
Hjernene våre begynner å blokkere ut alle nyanser, former og lyder vi trenger å snakke med en annen aksent. Det er alt forkastet som ubrukelig informasjon, noe som betyr at vi må gjøre en bevisst innsats for å lære en annen aksent. Hver enkelt lyd må identifiseres og praktiseres, noe som krever mye arbeid.
I en "head-turn" -studie fra University of Washington hørte babyer i ulike aldre gjentatte ganger på "la la la la la". Når "la" ble en "ra", ble babyene betinget av å tro at noe skulle gå å skje bak dem, og de bør vende seg og se.
For japanske og amerikanske babyer, viste 67 prosent å se på lyden når de var seks måneder gamle. Da amerikanske babyer var ett år gammel så 80 prosent. Men bare om lag 59 prosent av de japanske babyene hørte de forskjellige lydene, noe som tyder på at vi ikke bare har problemer med å uttale utenlandske ord, men bevisst høre dem også.
3 Sang og aksenter
Selv om det er sjelden i en troverdig utenlandsk aksent, er sang i en annen aksent ganske vanlig. Den britiske invasjonen gir et av de beste eksemplene. Lytt til Beatles syng, og det er ikke spor av Liverpool-aksenten som er utrolig sterk når de snakker.
En rekke studier har konkludert med at mange utenlandske sangere ender med å høres amerikansk når de synger rett og slett fordi de velger å.Tross alt, rock and roll har tradisjonelt blitt oppfattet som et amerikansk fenomen, så sang med en amerikansk aksent virker som en god måte å bryte inn på det amerikanske markedet. Men noen grupper som Proclaimers beholder sin aksent når de synger, så vi vet at forandringen til en amerikansk aksent ikke skjer hele tiden.
Når forskere fra University of Auckland så på konstruksjonen av ord som ble sunget, oppdaget de et merkelig skift i hvordan en person naturlig uttaler ord basert på om personen synger eller snakker. Forskerne fant at det er lettere å synge rock og roll eller poptekster i en amerikansk aksent på grunn av rytmen og langsommere tempoet i ordene.
Men "popmusikk aksent" er ikke så utbredt med andre typer musikk, som for eksempel land. I slike tilfeller kanaliserer sangere forskjellige aksenter, avhengig av hvilken type musikk, med en twang mer sannsynlig for land og en jamaicansk aksent for reggae.
2 utenlandsk aksent syndrom
Like vanskelig som det er for oss å etterligne en aksent som er annerledes enn vår egen, er det en merkelig måte at det kan skje bokstavelig talt over natten. Det kalles utenlandsk aksent syndrom (FAS).
Da britisk statsborger Sarah Colwill ble rushed til sykehuset for en intens migrene, våknet hun opp med en kinesisk aksent. På samme måte fant Kay Russell at hennes aksent var forandret fra britisk til fransk etter hennes migrene. Det er ingen kjent årsak til FAS, selv om de fleste av de 150 dokumenterte tilfellene har oppstått etter slag eller andre hodeskader. I tilfelle av kvinner som lider av migrene, antas det at episodene var så alvorlige at de kan ha forårsaket hjerneskade.
Etter en bilulykke fant britisk statsborger Julie Matthias at hun bare snakket med en kinesisk eller fransk aksent. Hun beholdt sin evne til å snakke engelsk, men det er ikke alltid tilfelle. Colwill har også hatt et stort tap av ordforråd. Enda mer forstyrrende, hun føler seg sterk fysisk smerte når hun prøver å skrive på sitt eget engelsk.
I noen tilfeller er et persons språk helt erstattet. For eksempel, i 2012, var Alun Morgan igjen å snakke flytende walisisk etter et slag.
Ifølge forskning gjort av noen av de få universitetene som studerer tilstanden, er den skiftede aksent vanligvis ikke en perfekt erstatning. For folk som accentrer seg mystisk, stresser de på sine ord annerledes og oftere enn morsmål.
Men å finne en egentlig årsak er ofte vanskelig. For en pasient hvis italienske aksent iblant endret seg til en svensk eller engelsk, oppdaget legene at hennes tilstand var forårsaket av en hjernesvulst som forstyrret signaler i hjernen. Når hennes operasjon for å fjerne svulsten var fullført, forsvant hennes utenlandske aksent.
De som lider av FAS, lider ofte av depresjon, noe som delvis skyldes følelsen av at de ikke lenger kjenner igjen dette fundamentale aspektet av seg selv, og at de blir behandlet annerledes av mennesker.
1 sjimpanser og geiter har aksenter
Når en gruppe nederlandske sjimpanser flyttet inn med en gruppe skotske, var det en enestående sjanse til å se hvordan vokaliseringene endret seg da de to gruppene ble nærmere. Zoo personalet fant at chimps var å endre sine aksenter.
De to gruppene ble integrert i Edinburgh Zoo, og ansatte begynte å fokusere på grunningen at sjimpansene pleide å betegne epler. De skotske sjimpansene kommuniserte med en mye lavere tone enn de nederlandske. I løpet av omtrent tre år justerte sjimpansene sine samtaler for å være mer lik hverandre.
Ifølge forskere fra universiteter i Zürich og York, hvis chimpanser kan tilpasse sine regionale dialekter og aksenter basert på nye sosiale grupper, er det sannsynlig at våre tidligste forfedre hadde samme evne. Kritikere av denne studien sier imidlertid at disse konklusjonene ikke stemmer overens med registrerte data.
Kjernen i debatten er om sjimpansene forandret ordene de pleide å beskrive epler eller måten de sa de ordene på. Ingen er sikker på om dyrene bare prøvde å passe inn eller faktisk lære nye ord.
På siden av en skiftende aksent er dokumentasjon at andre dyr ser ut til å endre sine aksenter for å passe inn i en ny sosial gruppe. Ifølge Queen Mary Universitys studie om geit vocalization, vil unge geiter introdusert i andre grupper endre deres samtaler for å være mer som deres nye jevnaldrende. Disse tidlige stadiene av vokal læring kan speile de samme prosessene som tidlige mennesker opplevde, noe som tyder på at dyrekommunikasjon er mer kompleks enn vi opprinnelig trodde.
Etter å ha hatt en rekke merkelige jobber fra skurmaler til gravgraver, elsker Debra å skrive om ting som ingen historieklasse vil lære. Hun tilbringer mye av sin tid distrahert av sine to storfehunder.