Topp 10 teorier om hvorfor vi drømmer

Drømmer, ligner binge-watching Netflix, er en av de tingene vi alle gjør, men ingen synes å forstå hvorfor. Vi drømmer ikke hver gang vi sover, og når vi gjør det, er det vanligvis et tilfeldig scenario som ikke gir mening. Noen ganger våkner vi med en vag tilbakemelding om en drøm, men vi kan vanligvis ikke knytte sammen noe konkret. Dette pleier å være hvorfor det er vanskelig å studere drømmer, siden de er inkonsekvente, tilfeldige og lett glemte (bortsett fra de irriterende marerittene du har fått siden du var åtte). Psykologer pleier å være enige om at drømmer ikke har noen direkte fysisk funksjon. Noen forskere mener imidlertid at vi drømmer om en grunn og at den tjener en slags emosjonell eller primær funksjon.

Disse typer psykologer pleier å studere ikke bare årsakene til drømmer, men også deres betydninger. De dykker inn i det som drømmer kan gjøre for kroppene våre og hjernene våre, for eksempel om de kan vise hvordan vi ser verden eller behandler informasjon. Andre undersøker drømmens historie og om bare noen av våre evolusjonære forfedre kunne drømme, noe som gir dem en slags selektiv fordel fra de som ikke kunne.

La oss utforske de ti beste grunnene som kan forklare hvorfor vi drømmer.

10 De konsoliderer minner

Tallrike studier har funnet ut at drømmer hjelper oss med å lagre informasjon. Når vi drømmer, gjør det at hjernen vår kan flytte informasjon til langtidsminnelagring. Neuroscientists har funnet ut at minner er lagret i hippocampus, en del av hjernen forbundet med langtidshukommelse. Mens vi sover, blir minner overført fra hippocampus til hjernebarken, den delen av hjernen som behandler ny informasjon og er kjent for kognisjon og kunnskap.

Sleep gjør at hjernen vår kan overføre minner til ulike deler av hjernen, slik at de kan spilles inn og noen ganger til og med gjenopprettes. Studier har også funnet ut at før minner blir overført til hjernebarken, synes hippocampus å spille vår dag, noen ganger i omvendt!

9 De er terapeutiske

Vi har alle opplevd en drøm som virker altfor kjent, og vi har alle gått til sengs etter å ha sett en skummel film og hadde et mareritt som starred en mystisk, mørk figur som ærlig ligner monsteret fra filmen. Drømmer hjelper oss med å håndtere sterke følelser, som skrekk, tristhet og kjærlighet. Psykologer tror at drømmer handler for å fjerne følelser fra hendelser. Ved å fjerne disse følelsene og skille dem fra hendelser, er vi bedre i stand til å behandle følelsene, siden hjernen vår er i stand til å knytte sammenheng mellom følelser og tidligere erfaringer. Forskere har funnet ut at disse forbindelsene er forskjellige fra de som vår hjerne ville ha gjort, hvis den var helt våken.

Disse forskjellige tilkoblingene tillater utvikling av nye perspektiver ved å se situasjoner på forskjellige måter og muligens hjelpe til i å jobbe gjennom en vanskelig situasjon ved å se på det fra et annet synspunkt. Noen forskere mener at dette kan være en måte å komme til roten til sin sinne, tristhet, frykt eller lykke, mens andre mener at det er en trygg plass der mennesker kan løse sine dypeste problemer og utforske deres mest spøkende usikkerhet.

8 De forhindrer angst

En 2009-studie utført på deprimerte og engstelige pasienter fant en interessant sammenheng mellom drømmende og kognitive forvrengninger. Fem forskere studerte to grupper av studenter: Den første gruppen besto av 35 friske studenter, og den andre gruppen av 20 deprimerte og engstelige studenter. Disse elevene ble vekket ti minutter inn i en REM-søvn episode og deretter ti minutter inn i en ikke-rask øye bevegelse (NREM) søvn episode. Etter disse søvnperioder fullførte studentene tilbakekalling av minne, humør og selvvurdering.

Forskerne fant at studentene med depresjon og angst hadde drømmer med temaer for aggresjon og selvkriminalisering oftere enn de friske pasientene. REM-søvn kan hjelpe deprimerte og engstelige pasienter med å håndtere og jobbe gjennom sine følelser angående selvverdighet, tristhet og sinne.

7 De fører til samlet velvære

En studie fant at pasienter som ikke fikk lov til å sove, fikk noen alvorlige konsekvenser. Som elevene i studien nevnt tidligere, ble disse pasientene våknet akkurat når de kom inn i REM-søvn. Forskere fant at da deltakerne ikke fikk lov til å drømme, opplevde de økt spenning, problemer med å konsentrere seg, mangel på koordinering og liten vektøkning. De hadde også en tendens til å hallucinere.

Gitt, noen av disse bivirkningene kan skyldes en generell mangel på søvn og ikke en mangel på å drømme. Imidlertid har mange studier vist at de fleste av disse bivirkningene skyldes mangel på REM søvn spesielt, og vi drømmer bare under REM søvn.

6 Ikke drømmer kan signal psykiske lidelser

Kroniske søvnproblemer påvirker mellom 50 og 80 prosent av pasientene som har diagnostiske psykiske lidelser, mens bare rundt ti prosent av den generelle amerikanske befolkningen lider av søvnforstyrrelse. Forskere ved Harvard University gjennomførte en studie i 2009 som fant en sammenheng mellom drømmende og vanlige psykiatriske lidelser, som bipolar lidelse. De fant ut at for både barn og voksne kan søvnproblemer øke risikoen for å utvikle en psykisk lidelse.

Avbrutt REM søvn påvirker nivåene av nevrotransmittere og stresshormoner. Dette hemmer emosjonell regulering og påvirker måten vi tenker på. Fortsatt hormon ubalanser og berørte neurotransmittere er det som kan føre til psykiatriske lidelser. Selv om disse funnene er ganske skremmende, har denne forskningen en praktisk anvendelse, siden behandling av søvnforstyrrelse kan lindre en underliggende eller samtidig psykisk lidelse eller hindre en fra å forekomme.

5 Informasjonsbehandlingsteori

En bestemt studie fant at mens vi i REM-søvn behandler nye begreper og knytter dem til eksisterende eksisterende kunnskap eller fjerntliggende men relaterte begreper. De fant ut at drømmen oppstår når vi blir oppmerksomme på disse koblingene, som vanligvis er fragmenterte lyder eller bilder kombinert med motoraktivitet. Hjernen vår tolker disse fragmentene og prøver å lage en fortelling for å koble dem sammen. Disse forskerne fant at dette pleier å være hvorfor våre drømmer er så bisarre, forvirrende og kreative.

Den kreativiteten som oppstår i drømmer, skyldes all informasjon som tidligere er lagret i hjernen vår. Når vi forsøker å knytte ny informasjon til eksisterende kunnskap, tolker vi den på nye måter som gjør at vi kan forstå hvordan verden fungerer. De fant også at drømmer gjør oss mer bevisste på hvordan vi handler i verden.

4 Psychoanalytic Theory of Dreams

Vi kan ikke lage en liste over drømmer uten å nevne Freud, kan vi? Selv om mange påstander fra den populære psykoanalytiker Sigmund Freud har blitt disproved gjennom årene, forblir de et interessant tema for diskusjon og har gjort seg rede for vanlig litteratur og musikk. Freud spesialisert seg på betydningen av drømmer, i å utlede ubevisste tanker og ønsker fra de typer drømmer vi har. Han trodde at vi er drevet av aggressive og seksuelle instinkter, som er undertrykt av vårt bevisste og åpenbart av vår ubevisste gjennom våre drømmer.

Freud mente at våre drømmer uttrykker uakseptable følelser, som seksuell tiltrekning for våre egne foreldre. Han definerte drømmer som å ha åpenbart (husket) innhold og latent (skjult) innhold. Det var i dette latente innholdet at Freud "fant" betydningen av drømmer.

3 Aktiverings-syntese modell

Aktiveringssyntese modellen, som ble introdusert i 1977, undersøker hvordan hjernen vår skaper drømmer fra signaler. Imidlertid, i stedet for å bruke våre erfaringer og minner som utløseren, holder denne teorien ut at drømmer oppstår fra biologiske svar på aktiveringen av enkelte deler av limbic systemet, som amygdala.

Når disse områdene "lyser" mens vi sover, syntetiserer og tolker hjernen vår denne informasjonen i form av drømmer. Dermed er drømmer en følge av grunnleggende biologisk funksjon. Forfatterne av denne teorien tror imidlertid ikke at drømmer er meningsløse. De tror at denne tolkningen av biologiske signaler (aka drømmer) fører til noe viktig: nye ideer.

2 Adaptiv teori

Denne teorien har to deler: en som omhandler trusler og en annen som arbeider med søvnmangel. Psykologer mener at søvn tillater dyr å holde seg ute av skade. For eksempel når et dyr sover, går det vanligvis til et trygt sted. Forskere mener at en hvileperiode forhindrer dyr i å bli skadet på grunn av sine egne feil, i hovedsak å bevare sitt liv. Denne atferdsstrategien, som har blitt videreført på grunn av naturlig utvalg, er det vi vurderer å sove.

Den delen av denne teorien som omhandler drømmer, er den som beskriver hva som skjer med mangel på REM søvn. Forskere har funnet ut at når en person ikke har lov til å gå inn i REM-søvnstadiet en natt, bruker de mer tid enn vanlig i det stadiet den følgende natten. Dette kalles REM rebound. En slik biologisk respons kan bare indikere at REM er avgjørende for riktig funksjon og at dyr som ikke tok del i det (eller gjorde det for kort for en tidsperiode), ble langsomt utryddet av evolusjonen. Naturlig utvelgelse har programmert oss til å sove og drømme som en måte å tilpasse seg til omgivelsene våre og holde oss unna skadens måte.

1 Threat Stimulation Theory

Trusselsstimuleringsteorien om hvorfor vi drømmer sier at drømmer tillater oss å forberede seg på trusler eller fare. Finske forskere ved Åbo Universitet fant at trusselsimuleringer under drømmen tillater en person å øve de nødvendige kognitive mekanismer for riktig trusseloppfattelse og unngåelse, noe som fører til økt reproduktiv suksess. De studerte dette kravet ved å undersøke drømmene til barn i både truende og ikke-truende husstander.

De fant at de som bor i et miljø der deres fysiske velvære er stadig truet, har en tendens til å ha ville drømmer og et stort trusselsimuleringssystem, mens de som bor i et trygt husholdning hadde et svakt aktivert system og mye roligere drømmer, uten trusselord .

De fulgte denne studien med et annet gjort på traumatiserte og ikke-traumatiserte barn. Resultatene deres var i samsvar med de som ble oppnådd fra den forrige studien. De fant at traumatiserte barn pleide å ha et betydelig større antall drømmer og at deres drømmer var plaget av trusler og vold. På den annen side hadde de mentalt sunne barna drømmer som var mindre alvorlige enn de traumatiserte barna, og de drømte mye mindre ofte.