Dele:
10 Forsiktige historiske feil og misforståelser
Bevisst feil og feilrepresentasjoner forekommer i en rekke områder av menneskelig innsats. Motivene for slike feil og misrepresentasjoner varierer. Noen formål er rimelige, noen er morsomme, flere er falske, og et par er rett og slett bisarre. Disse bevisst feilene og uriktighetene deler et felles element, men: Alle er fascinerende.
10 Rand McNallys kartografiske feil
Kunder stole på atlaser og andre kart for å finne veien, spesielt når de reiser. Nøyaktighet er derfor kritisk viktig, både for sjåførene som er avhengige av kartene sine og til kartskaperne som lager dem. Eller er det? Ikke alltid, det virker.
I en praksis som dateres tilbake til 1800-tallet, inkluderer kart ofte tilsiktede feil, setter inn imaginære gater, kalt "fellegater" i handelen. Disse ikke-eksisterende gatene hjelper kartleggerne til å oppdage plagiering når andre illegalt kopierer kartene sine, et problem som lenge har plaget virksomheten. Mapmakers investerer mye tid, innsats og penger i kartlegging av byområder, forsteder og landlige områder av landet, ofte på nasjonalt eller til og med internasjonalt nivå. Derfor plagierte rip-offs av deres arbeid er så dyrt som de er nervøs. Falske gatene hjelper kartografer med å få tak i plagiarister, så å si.
For eksempel brukte Rand McNally fellegater til 1980-tallet. som den fiktive "La Taza Drive" i Upland, California. En hel ikke-eksisterende gate er ikke alltid innarbeidet i et kart; Det finnes andre måter å fange plagiarister på. For eksempel kan en eksisterende gate være forkert representert, for eksempel ved å legge til kurver som ikke er der eller å lage en trafikkert vei, ser ut som et smalt smug.
Inkluderingen av fiktive byer, eller "papirbyer", som de også er kjent, er en annen måte å fange plagiarister på. Ifølge Rebecca Maxwell fra GIS Lounge, har både Rand McNally og Google fallet for dette trikset:
I 1930-tallet skapte Otto Lindberg og hans assistent Ernest Alpers en falsk by som heter Agloe i New York. Ingen slike byer eksisterte, men noen få år senere utgav Rand McNally sitt eget kart over New York med Agloe på den. Tilsvarende ble en falsk engelsk by som heter Argleton dukket opp på Google Maps frem til 2009. Google uttalt at dette var et resultat av menneskelig feil, men byen finnes i trykte skjemaer av kart fra Tele Atlas.
Slike feller kan ha blitt en ting fra fortiden. I den digitale tidsalderen, med flere selskaper som tilbyr gratis kart på nettet, er det ikke bare færre kart og veibaneer som selger, men avgjørelsene om hva som ikke og utgjør ikke kartografiske brudd på opphavsretten er problematiske, minst sagt: I Feist v. Rural Telefon Company, hevdet det amerikanske høyesterett at kartdata ikke er immaterielle rettigheter og ikke kan opphavsrettsbeskyttet. Kanskje bilister trenger ikke lenger å bekymre seg for uventet å ende opp på Upland's La Taza Drive eller gjøre en feil sving og finne seg i Agloe.
9 The New Columbia Encyclopediasin falske artikkel
Vi kan ikke engang stole på encyklopedi.
1975 utgaven av New Columbia Encyclopedia inneholder en bevisst feil - en hel artikkel om Lillian Virginia Mountweazel, en påstått fotograf fra Bangs, Ohio. Ifølge artikkelen, "Mountweazel, som levde fra 1942 til 1973," produserte [...] feiret portretter av South Sierra Miwok i 1964. "Regjeringen hevdet så godt at hennes arbeid som det ga henne" tilskudd til å lage en serie av foto-essays av uvanlig gjenstand, inkludert New York City busser, kirkegårder i Paris og landlige amerikanske postkasser. "Ironisk nok døde den falske fotografen ung, i en alder av 31 år", i en eksplosjon mens han var på oppdrag for Combustibles magazine. "Før hun tidlig død, skjønte hun at hennes arbeid var vist" i utlandet og publisert som Flags Up! (1972).”
Hun var ganske en dyktig kvinne, særlig siden hun aldri eksisterte. Hun var en "opphavsrettsfelle", designet for å fange overtredere som ulovlig kopierte innholdet i encyklopedi "uten forkunnskap eller royalties."
8 Royal Mail PostZon Database
Storbritannias Royal Mail, et privatisert selskap, har 1,8 millioner postkoder i PostZon, som er en database i "kommaseparert variabel form." En kopi av databasen ble lekket av Wikileaks. Kopien inkluderte lengden og bredden av hver av bedriftens postnummer.
Den lekkede databasekopien kan være en gullgruve for annonsører eller andre som vil ha tilgang til postnummerene. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfelle. Det ser ut til at folk frykter at databasen kan inneholde bevisste feil som Royal Mail kan bruke til ikke bare å "identifisere ulisensiert bruk", men også å bevise at "dataene ble kopiert i stedet for skapt." Selskapet nektet å bekrefte eller nekte om databasen omfatter faktisk slike forsettlige feil. Den enkle muligheten for at databasen kan inneholde dem, synes nok å ha motvirket potensielle datatyver.
7 Gilbert Stuarts portrett av George Washington
George Washington henger i det østlige rommet i Det hvite hus. Nei, ikke Washington selv, men heller et portrett av ham. Nærmere bestemt, en kopi av et portrett av ham, for å være nøyaktig ... eller en av flere kopier. Originalen, bestilt av senator William Bingham og malt av Gilbert Stuart, er et æressted i Smithsonian Institute's National Portrait Gallery. Stuart malte også kopiene.Malerier, original og kopi likt, viser at Washington nekter en tredje periode som president.
Det hvite husets kopi (og de andre) inneholder en stavefeil, men det er ikke fordi Stuart ikke kunne stave godt. Feilen er bevisst og har en hensikt. Det oppstår i stavemåten til det siste ordet i tittelen på en av bøkene som vises i nedre venstre hjørne av portrett-Grunnloven og lovene i United Sates. Dens mening? Å skille den fra det opprinnelige maleriet. De andre kopiene bærer også Staurts bevisste feil av samme grunn.
6 Jefferson Memorial
I tillegg til å ha vært en amerikansk president og forfatteren av uavhengighetserklæringen (for å nevne to av hans mer kjente prestasjoner), var Thomas Jefferson, et av landets grunnleggere, også en "borgerlig humanist", mistro over handelsmåten, en "proto-sosialistisk," mistenksom på industri og mot kapitalisme, og en mann som tok sider i en rekke andre politiske, økonomiske og sosiale spørsmål. Det er det som fortalerne og støtterne til slike årsaker ville ha hatt andre tro, i det minste. På grunn av hans historiske betydning og prestasjoner, har Jefferson blitt holdt opp som et eksempel på en som støttet omtrent enhver årsak, om Jefferson selv var noen som helst fortaler for det eller ikke.
For politiske formål spiller selv Jefferson Memorial i Washington, DC, litt rask og løs med grunnleggerens faktiske ord. Påskrifter på minnesmurens indre vegger inkluderer noen ganger ord som han aldri sa. Andre ganger presenterer avkortede sitater hans ord ut av kontekst. Ronald Hamowy, professor emeritus av intellektuell historie ved Universitetet i Alberta, anser disse forstyrrelsene av Jefferson synspunkt som "kanskje de mest ekstreme eksemplene på å påberope Jefferson for rent forbigående politiske formål".
Planlagt og bygd under administrasjonen av Franklin D. Roosevelt, antydet memorials inscriptions at Jefferson fortalte stillinger som var i overensstemmelse med målene med New Deal - som noen forskere hevder, ville Jefferson faktisk ha hatt lite sympati. Ikke bare er Jefferson gjort til å ha "sympatisert" med New Deal som president Roosevelt var så ivrig etter å fremme, men Jeffersons tro på verdien av å sikre at velgere er "utdannet slik at friheten kan bevare" ble vridd i en påtegning av universell offentlig utdanning.
5 Thomas Jefferson brev til Philip Mazzei
Når han snakket om Jefferson som visepresident, gjorde han feilen ved å skrive et brev til en tidligere nabo, Philip Mazzei, som hadde flyttet til Pisa, Italia. Brevet, sendt den 24. april 1796, fra Monticello i Virginia var personlig. I hovedsak tok han Mazzei oppdatert på forretningsforhold og venner. Avsnitt som Jefferson hadde skrevet - men ikke i hans brev til Mazzei - gjorde resten av forfatterens liv til et levende helvete.
Mazzei forrådte Jeffersons tillit ved å kopiere brevet og gi det til tre av hans venner, Giovanni Fabbroni, Jacob Van Staphorst, Giovanni Lorenzo Ferri de Saint-Constant, som Mazzei dyrket av forretningsmessige eller personlige grunner. Da Jefferson brev ble oversatt til fransk og publisert 25. januar 1797, i Paris Gazette Nationale ou Le Moniteur Universel, den inneholdt fire ekstra avsnitt som kritiserer Federalists. Skrevet tidligere, i en annen anledning, var disse avsnittene aldri i Jefferson's originale brev, men de ble lagt til, uten forklaring, som om de var.
Den senere utgivelsen av det endrede brevet i amerikanske aviser skapte en firestorm. Redaktør Noah Webster fikk en kopi fra en fransk avis, hvorav han laget en kopi på engelsk og publisert i utgaven av hans avis den 2. mai 1797, Minerva. Ved dette tidspunktet hadde brevet blitt oversatt fra engelsk til fransk og deretter tilbake igjen til engelsk.
Jefferson forklarte til James Madison at han ikke helt kunne nekte forfatterskapet til brevet, fordi det meste var hans, de tilføyde avsnittene, uansett. Han påpekte imidlertid at den franske oversettelsen av hans brev inneholdt en feil. Hvor han hadde skrevet "former", hadde oversettelsen lest "form", en tilsynelatende enkel feil, men en som, sa han, vesentlig misrepresentert betydningen av hans uttalelser. I tillegg trodde Jefferson at brevet hadde gått gjennom enda en oversettelse, til italiensk, underveis. Det hadde blitt oversatt fra engelsk til italiensk (språket som Mazzei skrev), fra italiensk til fransk, og til slutt fra fransk tilbake til engelsk, noe som innebar at det hver gang ville ha vært en sjanse for ytterligere korrupsjoner av hans opprinnelige synspunkter. (Jefferson ser ut til å ha vært feil i hans formodning om at brevet hans noen gang ble oversatt til italiensk.)
Federalists tolket Jeffersons brev som "et tynt forkledd angrep på George Washington", nasjonens kjære første president. De brukte mye av brevet til å fremme sin egen sak, ofte på Jefferson's bekostning. For eksempel inneholdt den franske oversettelsen av Jefferson's brev innebygd unøyaktigheter og feil, som måtte stå uten rettelse eller forklaring, og dens "uautoriserte publikasjon" oppstod ofte "ut av sammenheng".
Igjen ble det gjort en bevisst feil for å tjene politiske interesser.Men Jefferson ble senere valgt til president, og han kuttet aldri sitt vennskap med Mazzei, mannen som forårsaket ham så mye trøbbel.
4 The Letters And Journals Of Lord Byron
Engelsk adelsmann og dikter George Gordon Byron, mer kjent som Lord Byron (en baron), skrev nok personlige brev og journalposter for å fylle et dusin volumer. Hans skrifter krønike et begivenhetsløst liv fra sin tidlige barndom fremover. De skildrer ham som ikke bare en bokstav, men også som en internasjonal reisende, korrespondent med andre diktere og andre kjendiser i hans dag, en damemann, en sørgende far, en vits og en mann som er interessert i politisk revolusjon. Hans korrespondenter omfattet noen av de mest dyktige forfatterne av hans dag - Sir Thomas Moore, Samuel Taylor Coleridge, Leigh Hunt, Matthew Lewis, og Mary Shelley. Det synes så nysgjerrig at denne store romantiske dikteren fant seg nervøs av det tilsynelatende kaoset av tegnsetting.
G. Thomas Tanselle konkluderer med at Lord Byrons tegnsetting "ikke følger noen regler for sin egen eller andres". Han brukte bindestreker og kommaer fritt, men uten tilsynelatende grunn, annet enn muligens for naturlig pause mellom setninger, eller noen ganger for vektlegging. Han er skyldig i «kommaksplissering», og man kan sjelden være sikker på hvor han hadde til hensikt å avslutte en setning, eller om han kjente setningen som en uttryksenhet. »Poeten selv visste at han hadde problemer med tegnsetting:" Byron selv anerkjente sin mangel på kunnskap om logikken eller tegnsettingsregler, "forklarer Tanselle. Likevel var han åpenbart villig til å legge feilene på plass i stedet for å få noen til å rette dem, så de er bevisst.
Hans vanskeligheter med tegnsetting forårsaket redaktørene av hans volumer av personlig korrespondanse og journalposter et eget problem - hvordan å få ordre ut av kaoset i Byrons skrift uten å ødelegge essensen av hans stil og lidenskapen til hans ord. De syntes å være enige om at noe må gjøres. Ellers kan mye av Byrons skriving virke nesten uforståelig for publikum. "Det er ikke uten grunn da de fleste redaktører, inkludert R. E. Prothero, har pålagt setninger og avsnitt om ham i tråd med deres tolkning av hans tilsiktede mening, sier Tanselle.
Imidlertid kan deres pålegg om "setninger og avsnitt" ved sin skriving, basert på sin egen "tolkning av sin avsatte betydning", ha skapt et verre problem: deres tolkende redigering, Tanselle mener, kan faktisk forringe "fra inntrykk av Byronic spontanitet og tanken på ideer i bokstavene hans, uten kompenserende gevinst i klarhet. "I tillegg kan redaksjonell innblanding" ofte gi en mening eller vektlegging som ikke er forfatterens hensikt. "I dette tilfellet, ved å rydde opp og fikse Byrons prosa , hans redaktører kan ha gjort dikteren en stor disservice. Det kan ha vært bedre å ha forlatt noen bevisst feil feilkorrigert.
3 Hitlers Horoskop
Adolf Hitler var en overtroisk mann. Han avhengige av astrologens råd og gjorde ofte store beslutninger basert på tolkninger av hans horoskop. Britisk intelligens så sitt tillit til dyrekretsen som en potensiell svakhet som kunne utnyttes.
Louis de Wohl, en jøde som hadde fledd nazistiske Tyskland, forsøkte å overbevise britiske myndigheter om å bruke Hitlers horoskop mot ham. Hyret av Sir Charles Hambro, leder av Storbritannias Special Operations Executive, ble de Wohl installert i en hotellpakke på Londons Park Lane, hvor han konsulterte stjernene, skrev "vage" horoskoper for Hitler og andre nazistiske ledere, som ifølge brevpapiret til papiret, stammer fra "Psychological Research Bureau."
Under en tur til USA fikk han oppgave å motvirke tyske astrologeres avlesninger. Kaller seg "The Modern Nostradamus" etter den berømte (noen ville si beryktet) fransk seer, de Wohl foreslo at ganger hans tyske kolleger hadde utpekt som gunstig for Hitlers planer var faktisk potensielt katastrofale. I stedet for å vinne, insisterte de Wohl, stjernene indikerte at Hitler ville miste.
Da hans "tjenester ikke lenger var nødvendig", ble de Wohl kalt hjem, og da han kom tilbake til London, fant han ut at hans "hotellleilighet" var blitt fjernet, og hans avdeling ble oppløst. "Selv om etterretningsoffiserer diskuterte om hvordan han bestilte "bortkastet", valgte han "å holde ham glad og fortsette å ansette ham", og besluttet at "de Wohl potensielt kunne skade omdømmet til sine arbeidsgivere." De Wohls bevisst falske horoskoper hadde trolig hjulpet dem i krigsinnsatsen, intensiverer Hitlers usikkerhet og bekymringer.
2 skriftlige feil
Ved å oversette det nye testamente fra greske perkamentene gjorde oversettere noen ganger bevisst feil av ulike grunner, endring av stavemåter, censurering av vulgaritet og korrigering av grammatikk. For eksempel var evangeliet ifølge Mark opprinnelig ganske vulgært. Skriftledere justerte språket etter behov.
Andre bevisst feil ble gjort for å "harmonisere" Old Testament-sitater med "Gospel paralleller" og "felles uttrykk". Med andre ord ville skriftlærde noe forandre en høyttalers dialog for å bringe den til absolutt enighet med en annen bibelsk tales tale om samme emne.Hvis en bok leser «spis og drikker», men en senere bok, som gjentar eller kommenterer det forrige verset, bare sa "spiser", kan en skribent endre referansen til å også lese "spise og drikke." Skriftlærere tok det også på seg selv , til tider, for å rette pinlige uoverensstemmelser. I ett tilfelle ble flere profeter referert av et skriftsted, men Markus 1: 2-3 snakket om bare Jesaja. Skriftlærde forandret "Jesaja" til "profeter".
Byz manuskriptet, som King James Version (KJV) av Bibelen bygger på, kombinerer to avlesninger i en ny lesning. Mens i Luke 24:53, kunne et tidligere manuskript ha brukt ordene "velsigne Gud", og en annen kan ha lest "Gledelig Gud", brukte de skriftlærde i KJV begge: "De var kontinuerlig i templet og velsignet og lovet Gud."
Andre slike bevisste feil oppstod da skriftlærde gjorde "doktrinært motiverte endringer" eller lagt til "berikende materiale".
1 King Tut er Privates
Ikke alle bevisst feil eller feilrepresentasjoner skrives ut, digitaliseres, skrives inn eller håndskrevne. Kong Tutankhamuns private deler var absolutt ikke.
Guttens farao ble "inngravet på en uvanlig måte", uten hjerte og med penis "mumifisert oppreist" i 90 graders vinkel. Like bizarre, hans rester og kister som inneholdt dem, var dekket av et tykt lag med svart væske, noe som kan ha resultert i at Tut fanger brann.
Hvorfor på jorden var kong Tut begravd på en så merkelig måte? Ikke overraskende har disse anomaliene tatt øynene til både lærde og media. Amerikanske universitetet i Kairos egyptolog, Salima Ikram, mener han vet, og han legger sin hypotese i et nytt papir i tidsskriftet Études et Travaux.
King Tuts ereksjon og den svarte væsken som dekker ham og hans kister er bevisst, ikke utilsiktet, effekter av hans balsamering, designet for å skape inntrykk av at han ikke er noen annen enn Osiris, underverdenens gud. King Tuts virile mannskap, som tydeliggjøres i hans ereksjon, antyder guds egen fruktbarhet, og den svarte væsken minnes om Osiris pigmentering. Fraværet av faraos hjerte refererer til at Osiris har blitt dismembered av sin bror Seth. Som Osiris ble kong Tuts hjerte begravet separat fra resten av ham.