Dele:
10 forekomster av anarkistiske samfunn som faktisk arbeidet
Selv om anarki lenge er blitt sett på som et ideologisk system umulig å gjennomføre (hvis ikke iboende motstridende) og som en direkte årsak til mange handlinger av terrorisme gjennom historien, har ideene fremdeles vært innflytelsesrike. Faktisk, i løpet av det 20. århundre, ble anarkismen, som kommunismen, sett på som et nytt styringssystem som potensielt kunne erstatte kapitalismen og skape et mer utopisk samfunn.
Til slutt har anarkismen imidlertid ikke fått traksjon som en utbredt bevegelse i den moderne verden, selv etter forsøkene fra de følgende 10 anarkistiske samfunn.
10 Revolusjonerende Catalonia
Som et resultat av det spanske kuppet i juli 1936 da fascistene forsøkte å få kontroll over Spania, førte Confederacion Nacional del Trabajo-Federacion Anarquista Iberica (CNT-FAI), et anarkistparti i Catalonia, et populært opprør ved å organisere militser mot Nasjonalistiske styrker.
Samlet sett besto disse militsene av 18.000 arbeidere (inkludert George Orwell, som kjempet for katalanskerne). De var kollektivt i stand til å beseire de nasjonalistiske styrkene og oppnå uavhengighet for Catalonia. Hver milits ble ledet av valgte delegater som møttes for å bestemme seg for den enkelte militsens handlingsplan.
Selv om CNT-FAI ble kritisert for å bli med i den nasjonale regjeringen, noe som medførte at den måtte jobbe med sosialistiske grupper som det sosialistiske partiet, gjorde det dette til en bedre sjanse til å vinne krigen mot Spania. Det var også i stand til å gjennomføre noen av de støttede retningslinjene, nemlig kollektivisering av land og ressurser.
Regjeringen var i stand til å oppmuntre til frivillig kollektivisering, hvor arbeidstakere samlede ressurser og hadde generalmøter av alle sine deltakere. Fabrikkene ble også "konfiskert og kontrollert av arbeidsmenns komiteer, enten termen besitter for eiers nærmest like betydning," sa Burnett Bolloten i sin bok The Grand Camouflage. Til slutt falt den anarkistiske regjeringen til en stor nasjonalistisk offensiv i 1938.
9 Paris kommune
I 1871 kom Paris kommune som en reaksjon på den fransk-prussiske krigen, og regnes ofte som det første eksempelet på arbeiderklassens gripekraft. Etter å ha blitt beseiret av tyskerne, prøvde den franske hæren å ta tilbake kanonene de hadde forlatt i Paris. National Guard of Paris, som var adskilt fra hæren, sidde med borgerne, og det ble holdt frie valg for å avgjøre hvem som skulle styre byen.
Kommunen implementerte anarkistiske politikker som å snu arbeidsplasser til kooperativer. Med ordene fra Mikhail Bakunin, en berømt kommunist på den tiden, var det en "klart formulert negasjon av staten." Noen anarkister trodde imidlertid at kommunen ikke gikk langt nok fordi den holdt orden representantens ideer regjering.
Senere etablerte kommunen også en komité for offentlig sikkerhet for å bruke terror for å beskytte ideellene til revolusjonen, som anarkistene senere motstod. Den 28. mai beseiret regjeringen i Frankrike endelig kommunen og gjenopprettet sitt hold på byen.
8 gratis territorium
Fra 1918 til 1921 var det frie territoriet en anarkistisk stat opprettet i Ukraina av Nestor Makhno. Det frie territoriet har forskjellen på å være en av de få statene som helt og holdent er basert på anarkistisk ideologi og har sannsynligvis det nasjonens flotteste flagg til å eksistere - et bilde av en skallle med ordene "Døden til alle som står i vei for frihet til å jobbe folk! "
Med en hær på 100.000 menn, kjent som den svarte hæren, tok Makhno over den sørøstlige delen av Ukraina og implementerte et anarkistisk samfunn. Samfunnet ble strukturert ved å etablere arbeidstaker og bonde sovjeter (organisasjoner) der medlemmene stemte på bestemte saker i komiteer.
Makhno motsatte seg en sentral myndighet av noe slag og i stedet kalte sammen sovjets kongresser for å diskutere nasjonale problemer som trengte debatt. Til slutt invaderte Den Røde Armé Free Territory og kunne endelig beseire den svarte hæren i 1921. Ironisk nok hadde Trotsky skrevet i sine memoarer at han og Lenin hadde tatt alvorlig hensyn til å etablere et eget anarkistisk samfunn som et middel til å eksperimentere med ideen om et statsløst samfunn.
7 Freetown Christiania
Freetown Christiania ble opprettet i 1971, og er en av de få anarkistiske fellesskapene på denne listen som fortsatt er aktiv. Bemerkelsesverdig, det har klart å forbli mest autonome i over 40 år. Byen ble grunnlagt av squatters i København, Danmark, i et forlatt militærområde. De hevdet straks området og deklarerte det til en fri by. Som et resultat av denne statusen, trenger de squatters som bor der, ikke å betale skatt og kan selge marihuana åpent.
Christiania har alltid hatt en anarkistisk, felles ånd. Som sådan motvirker samfunnet privat eiendom, blant annet forbyr sine borgere å eie privatbiler, samtidig som de har grunnleggende vedtak som forhindrer vold og kriminalitet (som for eksempel forbud mot våpen og vold).
I 2012, da regjeringen tilbød å selge det okkuperte regjeringslandet til beboerne, tok beboerne avtale. De kjøpte landet ved å sette opp et fundament som sørget for at landet skulle eies av samfunnet.
6 Twin Oaks Community
I 1967 bestemte en liten gruppe av kommunitarister seg for å bygge et samfunn basert på verdier av egalitarisme og bærekraft. Basert på 400 hektar land i Virginia, engasjerer samfunnet aktiviteter som hagearbeid og lage hengekøyer.Deretter samler de ressursene de får fra landbruket og pengene de mottar fra å selge ting som hengekøyene. Alle sykler, biler, datamaskiner og rekreasjonsfasiliteter som er kjøpt, eies av samfunnet, og alle gjenstander er tilgjengelige for allmenn bruk.
5 Strandzha kommune
Strandzha-kommune i Bulgaria var et anarkistisk samfunn som ble utrått 18. august 1903, og ledet av Mihail Gerdzhikov, en guerillabefaler i den interne makedonske Adrianops Revolutionary Organization. Gerdzhikovs hær, som bare nummererte rundt 2.000 sterke, klarte å etablere en midlertidig regjering i Strandzha-fjellene mens de møtte en tyrkisk opposisjon på 10 500 soldater.
Innen kommunen ble et fellesskapssystem etablert og ressursene fordelt jevnt etter behov. Den kortvarige kommune ble beseiret av osmanniske styrker bare en måned senere 8. september 1903.
4 Shinmin Autonome Region
I 1924 begynte den koreanske anarkistiske kommunistiske føderasjonen (KACF) å fremme den pågående etableringen av anarkistiske fagforeninger og fremmet anti-imperialistiske følelser i Kina. Fem år senere erklærte KACF Shinmin-provinsen å være uavhengig av Kina og forsøkte umiddelbart å etablere en desentralisert kontrollform innenfor området.
Som andre anarkistiske samfunn vedtok KACF en løs forening av råd som ble opprettet spesielt for områder, distrikter og landsbyer. Disse rådene samarbeidet med hverandre og bestemte seg individuelt for saker som landbruk, finans, utdanning og andre viktige fellesskapsbeslutninger. På grunn av det keiserlige Japans forsøk på å erobre regionen og Stalins forsøk på å slå seg ned, ble forbundet endelig omgjort i 1931.
3 Rojava
Selv om det ikke er teknisk et anarkistisk samfunn, er Rojava (aka føderasjonen av Nord-Syria) en de facto autonom sone som har styrt seg separat fra den offisielle syriske regjeringen siden Rojava erklærte autonomi i november 2013. Selv om det offisielle politiske systemet Rojava er beskrevet som libertarian sosialisme, er staten også påvirket av anarkistiske prinsipper.
Rojava har tatt sine idealer fra Vermont-filosofen Murray Bookchin som foreslo at den ideelle nasjonalstaten skulle innføre "libertariansk kommunisme." Dette skaper i hovedsak sammenstillinger av mennesker som stemmer for problemer på lokalt nivå og utfører dem i deres lokalsamfunn. Abdullah Ocalan, et innflytelsesrik medlem av Kurdistan Workers Party, beordret sine etterfølgere å opprette disse kommunale forsamlingene og til slutt utvikle seg til systemet som for tiden følger.
2 Zomia
Strekende fra det vietnamesiske høylandet og det tibetanske platået til Afghanistan, er Zomia et geografisk område med en befolkning på 100 millioner mennesker, hvis navn ble myntet av Willem van Schendel ved Universitetet i Amsterdam i 2002. Zomia ses av noen politiske forskere, som Yale politiker James Scott, som en avvisning av den moderne staten og et eksempel på et anarkistisk samfunn i aksjon.
I denne delen av verden har stater som Kina og Vietnam ikke kontroll over disse "utenfor rekkevidde" -områdene, og som et resultat blir de igjen for stort sett å styre seg selv. Disse kulturer har en tendens til å være hardt nonhierarchical med regler som Wa's som begrenser mengden rikdom og makt man kan vise.
Scott argumenterer også for at dette anarkistiske samfunnet ble dannet som et resultat av at folk flyr fra mer tradisjonelle nasjonalstatstrukturer for å få mer frihet. I et tilfelle hevder han at mangelen på skriftspråk innen Zomia var et bevisst valg av de innfødte på grunn av det iboende byråkratiet som kan oppstå fra det.
1 Bir Tawil Triangle
Selv om det ikke teknisk er en stat eller et samfunn, er Bir Tawil-trekanten en av de få områdene i verden som ikke hevdes av en anerkjent nasjonalstat, og er derfor effektivt en lovløs region uten myndighet. Denne uregelmessigheten oppstod da briterne undertegnet en avtale med egypterne om at den nye britiske kolonien av Sudan ville ha en grense med Egypt langs den 22. parallellen.
I mellomtiden opprettet britene en egen administrativ grense som satte Hala'ibs stammer (som var nord for den 22. parallell) under Sudans jurisdiksjon. Bir Tawil-trekanten (selv sør for den 22. parallell) kom under Egyptens kontroll.
Da Sudan oppnådde uavhengighet i 1956, hevdet regjeringen grensen som sin offisielle grense mens Egypt hevdet den 22. parallellen som grensen. Dette skapte en uoverensstemmelse der begge nasjonene hevdet den mer verdifulle Hala'ib-regionen, mens de heller ikke hevdet Bir Tawil-triangelen.
Som et resultat er landet offisielt lovløst og er et av de få stedene hvor ingen regjering hevder å utøve kontroll. Kanskje dette stedet ville være et ideelt sted for anarkister å prøve å implementere sine ideer uten å måtte provosere en annen nærliggende regjering.