Dele:
10 Ut-Of-This-World Fakta om Andromeda Galaxy
Den nærmeste nærliggende store galaksen til Melkeveien er Andromeda Galaxy. Den store galaksen er fantastisk i størrelse og har rundt tre ganger så mange stjerner som Melkeveien gjør. Det kan lett ses med det blotte øye fra Jorden, og det er funnet i Constellation av Andromeda, der navnet stammer fra.
Langt fra å være bare et vakkert syn på himmelen, er Andromeda Galaxy en imponerende, turbulent lapp av kosmos. Det forventes å kollidere med Melkeveien år nedover veien. Hvis du finner det fascinerende, så kommer du til å nyte disse ti fantastiske fakta om Andromeda Galaxy.
10 Også kjent som Messier 31
Vår nærmeste nærliggende galakse er også kjent som Messier 31 eller M31. Navnet kom fra Charles Messier, den franske astronomen som katalogiserte den store galaksen. Messier dokumenterte mange objekter i himmelen på den nordlige halvkule, og de er kollektivt kjent som Messier-objektene eller Messier-katalogen. (Merk at Messier ikke alltid var den første som observerte objektene i hans katalog.)
I 1757 hadde han begynt å lete etter Halley's Comet, men beregningene som ble gitt til ham, hadde sendt ham til en annen del av himmelen. Den gale delen av himmelen er hvor han observerte en nebula som ble den første oppføringen i katalogen: M1, også kjent som krabbe-nebulaen. I 1764 la Charles Messier M31 til sin katalog. Ved årets slutt hadde han lagt til totalt 38 gjenstander. Ved 1781 hadde han logget totalt 103 objekter i sin katalog, hvorav 40 var funnet av Messier selv.
9 Oppkalt etter Andromeda Constellation
Hvis du ser opp på den nordlige natthimmelen mellom Cassiopeias "W" asterisme og det store torget i Pegasus, finner du konstellasjonen Andromeda. Stjernemønsteret ble oppkalt etter den mytiske prinsessen Andromeda, kona til den greske helten Perseus. Konstellasjonen ble først katalogisert av den greske astronomen Ptolemy i det andre århundre, og det er også kjent med navnene på kjedet jomfru, Persea eller Cepheis.
Andromeda-konstellasjonen er også hjemsted for forskjellige andre dype himmelobjekter. Andromeda ligger utenfor det galaktiske flyet, og det inneholder ingen væskeklynger eller nebulae i Milky Way; det inneholder imidlertid andre synlige galakser, skjønt. Den mest kjente av disse galakser er selvsagt Andromeda Galaxy, som får navnet sitt fra den store konstellasjonen. Konstellasjonen er best kjent for Andromeda Galaxy, som er en av de mest berømte gjenstandene i himmelen som kan ses med det blotte øye.
8 større enn melkeveien
I astronomi er et lysår en vanlig enhet for å måle avstand, men noen astronomer foretrekker å bruke en enhet kalt parsec. Når de refererer til noe større, bruker de kiloparsec, som er lik 1000 parsek, og megaparser, som er lik 1 million parsekser. Milky Way måler rundt 100 000 lysår eller 30 kiloparsek. Dette kan virke stort, men det er ganske lite i forhold til andre galakser.
Andromeda Galaxy har en omtrentlig diameter på 220.000 lysår, som er mer enn dobbelt så stor som i Milky Way. Det er den største galaksen i Local Cluster. Hvis det var lyst nok, ville Andromeda Galaxy virke større enn månen på himmelen (som vist ovenfor), selv om den var mye lenger unna. Galaksen er 2,5 millioner lysår unna Jorden, mens månen er bare 384.400 kilometer unna - som skal gi deg en bedre forståelse av hvor stor galaksen egentlig er.
7 En trillion stjerner
Melkeveien er anslått å ha alt fra 100 milliarder til 400 milliarder stjerner, men Andromeda Galaxy kan skryte av rundt en milliard stjerner. NASAs Hubble Space Telescope avslørte en stor og sjelden befolkning av varme, lyse stjerner som en del av de en trillion.
Blåstjerner er vanligvis varme, unge stjerner, men de blå stjernene som finnes i Andromeda Galaxy var aldrende, sol-lignende stjerner som har kastet ut ytre lag av materialer og utsatt deres blå-varme kjerner. Disse stjernene er spredt over hele galaksens midtpunkt og er lyseste i ultrafiolett lys.
6 Den har et dobbeltkjerne
Et annet interessant faktum om Andromeda Galaxy er at den inneholder en dobbel kjerne. Begge lysspissene inneholder noen få millioner tettsittende stjerner, og de er skilt fra bare fem lysår. Den første kjernen er kjent som P1, mens den andre er kjent som P2.
Noen astronomer har bestemt seg for at kjernen egentlig ikke er to stykker, men bare en skrå gruppe av stjerner som kretser i et supermassivt svart hull. Stjernene i P1 følger elliptiske baner rundt det svarte hullet og tilbringer mesteparten av tiden deres i ytre områder, noe som gjør området lyse. Den andre kjernen eksisterer bare fordi stjernene sammenfaller når de nærmer seg det svarte hullet.
5 kommer i konflikt med melkeveien
Det er en stor krig som kommer mellom Andromeda Galaxy og vår egen. Andromeda Galaxy er på vei mot Melkeveien til 400 000 kilometer i timen (250 000 mph), som er rask nok til å sirkel jorden på bare seks minutter. Det anslås at det vil ta ca. 3,75 milliarder år for kollisjonen mellom de to galakser skal forekomme. Så hva skjer med jorden etter denne kollisjonen?
Eksperter tror at jorden vil mest sannsynlig overleve. De tror at vår planet vil være mest uhyggelig fordi galaksen består av stort sett tomt rom. Jorden kunne få et ganske utrolig show ut av kollisjonen, skjønt, og det ville bli sett gjennom himmelen i mange år.De to galakser vil fortsette å rive på hverandre i flere år til de sentrale svarte hullene i hver galakse kommer nær nok til å slå sammen som en. Når de har slått sammen, vil vårt solsystem være i en helt annen type galakse kjent som en elliptisk galakse. Hvis det ikke var for Solen å svelge jorden på omtrent fem milliard år, ville himmelen lyse om natten i den elliptiske galaksen.
4 størrelsen på 3,4
I astronomi er den absolutte størrelsen den tilsynelatende størrelsen som en gjenstand ville ha hvis den var i en standard lysstyrkeavstand fra oss. Dette gjør det mulig å sammenligne den generelle lysstyrken til et objekt uten hensyn til avstanden.
Andromeda Galaxy har en tilsynelatende størrelsesorden på 3,4, som er en av de lyseste av noen av Messier-objektene. På en måneløs natt er Andromeda Galaxy synlig for det blotte øye, selv når det ses fra områder med moderat lysforurensning. Det kan virke mer enn seks ganger større enn månen når den fotograferes gjennom et stort teleskop, men bare den lysere sentrale regionen er synlig for det blotte øye når man bruker kikkert eller et mindre teleskop.
3 Swarming Med Black Holes
Andromeda-galaksen en gang hadde ni kjente svarte hull, men det tallet gikk opp til 35 i 2013. Astronomer observerte 26 nye svarte hull i galaksen, som er det største antallet svartholkandidater som noen gang har funnet i en galakse som ikke er vår egen . De fleste av de nye svarte hullene har omtrent fem til ti ganger massen av vår sønn. Syv av de svarte hullene ble funnet innen 1000 lysår fra sentrum av galaksen.
Astronomer forventer å finne mange flere svarte hull i Andromeda Galaxy i fremtiden. I 2017 ble det funnet to supermassive sorte hull. De er det nærmest bølgende paret som er dokumentert. De to kunne kollidere katastrofalt på mindre enn 350 år og fusjonere som et stort svart hull. De to er for tiden 0,01 lysår fra hverandre, som er bare noen få hundre ganger jordens avstand fra solen. Ikke bare er antallet svarte hull i Andromeda Galaxy imponerende, men måten de beveger seg på er fantastisk.
2 450 Globular Clusters
Globale klynger er tett pakket samlinger av gamle stjerner, og de inneholder hundretusener eller til og med millioner av stjerner. Disse globulære klyngene kan bidra til å bestemme universets alder eller til og med å finne ut hvor midtpunktet i en galakse er. Astronomer har identifisert 200 globulære klynger i Melkeveien, og om lag 450 er observert i Andromeda Galaxy.
Tallet kan imidlertid være mye høyere for Andromeda Galaxy, fordi de ytre områdene i galaksen ikke har blitt undersøkt nok. Hvis de globale klyngene i Andromeda Galaxy har samme størrelsesorden som i Melkeveien, kan det virkelige antallet klynger i galaksen være hvor som helst fra 700 til 2.800.
1 ble tenkt å være en nebula
En nebula er en massiv sky av gass, støv, hydrogen, helium og plasma, og det er stedet der stjernene er født. Fjerntliggende galakser har ofte vært feil for disse massive skyene. I 1924 annonserte astronom Edwin Hubble at spiralnebulaen Andromeda faktisk var en galakse, og at Melkeveien ikke var den eneste galaksen i universet.
Hubble fant en rekke stjerner i Andromeda Galaxy, inkludert Cepheid variable stjerner. Cepheid variable stjerner varierer fra lyse til svake og kan brukes til å måle avstanden. Han regnet ut hvor langt unna disse stjernene var, og det hjalp ham med å beregne at Andromeda Galaxy var 860 000 lysår unna, som er mer enn åtte ganger avstanden til de ypperste stjernene i Melkveien. Dette viste at Andromeda faktisk var en galakse og ikke en nebula som først mistenkt. Hubble fortsatte senere med å dokumentere et annet par dusin galakser.