10 Flere tilfeller av dødelig radioaktiv eksponering

Radioaktivitet, spesielt radioaktivitet som brukes i kreftbehandling og diagnostisk testing, sparer tusenvis av liv hvert år. Men stråling er også dødelig for mennesker når de ikke håndteres riktig. Store ulykker og katastrofer, som Tjernobyl-atomreaktoreksplosjonen og Fukushima Japan-atomkraftverkets katastrofe, får overskriftene og, med rette, gjør offentligheten nervøs for bruk av radioaktivt drivstoff for å generere elektrisitet i atomkraftverk. Men mindre rapportert er små hendelser der flere mennesker, kanskje dusinvis, blir utsatt. I noen tilfeller dør noen av disse menneskene som følge av utilsiktet eksponering for høye strålingsnivåer. Tragisk forekommer mange av disse hendelsene (men ikke alle) i underutviklede land, gjennom gjenvinning og salg av skrap. Andre er relatert til industriulykker, og til og med medisinske feil. Men alle har potensial til å avsløre intetanende personer til stråling. Listet i kronologisk rekkefølge, her er ti eksempler på tragedier som involverer radioaktive materialer som resulterte i døden.

10

Ciudad Juarez Incident

I desember 1983-februar 1984, i Ciudad Juarez, Mexico og USA, oppstod en av de første allment rapporterte tilfellene av strålingseksponering fra utilsiktet ødeleggelse av forældreløse kilder gjennom gjenvinning av skrapmetall.

Den 6. desember 1983 ble en brukt metall teleterapi-enhet (bildet) inneholdende en kildebeholder med ca. 6.000, 1 millimeter pellets, hver med radioaktiv kobolt 60, åpnet bevisst i en skrapverft i Ciudad Juarez, Mexico. Pelletsene ble spredt over hele skrapverftet, og en magnetisk laster spredte videre de radioaktive pelletsene da skrapmetallet ble omdannet til stålprodukter 10. desember 1983. Forurensede produkter innbefattet stålbøyle og bordsokkeler, fremstilt av forurenset stål og sendt til USA. Forurensningen gikk uoppdaget til 16. januar 1984, da en lastebil som transporterte den forurensede rebar, tok feil vende på Los Alamos, New Mexico, vitenskapelig laboratorium og satte av en automatisk strålesensor. Senere samme dag ble fem mer lastebiler med forurenset stål stoppet ved den meksikanske grensen, nær El Paso, Texas.

I løpet av de følgende ukene ble rundt 900 tonn forurenset stål identifisert og gjenopprettet i USA. Noen av de forurensede borddelene hadde allerede blitt gjort til ferdige bord og måtte hentes fra restauranter.

I februar 1984 bestemte meksikanske tjenestemenn at ti personer hadde blitt utsatt for høye strålingsnivåer. En av disse døde etterpå av sine skader. En luftundersøkelse av Ciudad Juarez-området i mars samme år, som ligger 21 forurensede soner, inkludert en pickupbil med barn som spiller på den. I Sinola, Mexico, måtte myndighetene ødelegge 109 boliger som ble bygget med forurenset rebar.

9

Marokko Incident

En annen foreldreløs kildehendelse skjedde i mars 1984 i Marokko. Denne gangen var den forældreløse kilden en iridium-132 kilde. Mange individer mottok betydelige overdoser av stråling som krevde legehjelp, og åtte personer døde.

Kilden ble brukt til å radiografiske sveiser - en ikke-destruktiv analyse hvor ioniserende stråling brukes til å lete etter feil i metallet som ikke kan sees på annen måte. Kilden ble separert fra den skjermede beholderen som ble brukt til å lagre den, og selve kilden hadde ingen merking som indikerte at den var radioaktiv. På en eller annen måte fant en arbeidstaker kilden og tok den hjem, hvor den var i noen uker, og utsatte familien for stråling.

8

Goiania Incident

Den 13. september 1987, i Goiania, Brasil, ble en radioaktiv kilde fjernet fra et forlatt sykehus i byen. Over tid ble den radioaktive kilden håndtert av flere personer, og førte til eksponering for høye strålingsnivåer på minst 245 personer. Tjue av dem viste tegn på strålingseksponering og trengte sykehusbehandling. Minst fire personer døde.

Denne gangen var det en cesium-137 kilde, som hadde blitt etterlatt når et privat radioterapeutinstitutt flyttet til et nytt sted. Venstre usikret i to år, ble den til slutt lokalisert av skrapjegere scavenging for metal. Uten å vite hva de hadde, tok rytterne enheten hjem, prøvde å åpne den og i prosessen skadet cesium-137-kilden. Dette førte til forurensning av hundrevis av mennesker så vel som miljøet, noe som resulterte i en seks måneders stråling rydde opp. Mer enn 100 000 mennesker endte opp med å bli overvåket for stråling som et resultat.

7

Soreq Incident

Radioaktive kilder har mange bruksområder, og ikke bare for medisinske formål. En slik bruk er sterilisering av medisinske instrumenter, og til og med matvarer. En radioaktiv kilde med høy energi kobolt-60 ble brukt i en slik plante i Soreq, Israel, i juni 1990, da kilden som ble brukt i bestrålingsprosessen, ble sittende fast i rack. To motstridende varselsskilt ble gitt til operatøren av bestrålingsmaskinen, som kan ha forvirret ham. Han omkjørte sikkerhetssystemene som var utformet for å hindre at en operatør ble utsatt og kom opp med prosedyrer slik at han kunne komme inn i strålingslokalet og frigjøre blokkeringen. Som et resultat kom operatøren inn i rommet og ble selv bestrålet. Han ble utsatt for høye nivåer av stråling og døde bare en måned senere.

Tragisk var dette ikke det første, og det ville heller ikke være den siste hendelsen som involverte en kilde som hadde blitt sittende fast i et slikt anlegg.

I februar 1989, i San Salvador, El Salvador, ble en kobolt-60 kilde satt fast og igjen, omarbeidet arbeidstakere sikkerhetssystemer og gikk inn i bestrålingsrommet. Denne gangen gikk tre menn inn i rommet for å frigjøre fastkilden.I prosessen fikk alle tre høye doser av stråling. Bena og føttene til to av mennene ble så brent av strålingen at de måtte bli amputert. Den tredje mannen døde seks måneder senere.

I oktober 1991, i Nesvizh, Hviterussland ble en kobolt-60 kilde fastkjørt i produkttransportsystemet, og operatøren kom inn i anlegget for å fjerne blokkeringen, igjen omgå flere sikkerhetssystemer. Kilden ble aktiv i omtrent ett minutt og operatøren ble utsatt for høye strålingsnivåer som et resultat. Han ble tatt for spesiell medisinsk behandling i Minsk, Russland, men døde 113 dager senere.

6

Zaragoza Clinic Incident

På en sykehusklinikk i Zaragoza, Spania, ble mellom perioder 10. desember og 20. desember 1990, minst 27 pasienter som fikk radioterapi for kreft, utsatt for høye strålingsnivåer, noe som resulterte i dødsfall av 11 pasienter, og alvorlige skader til de andre.

7. desember 1990 ble vedlikehold utført på elektronakseleratoren som ble brukt til å behandle kreftpasienter på klinikken. Enheten ble startet på nytt neste dag, 10. desember. Den spanske Nuclear Safety Board inspiserte enheten, og fant at kraften til elektronen akseleratoren var satt for høy, og den ble tatt ut av drift 20. desember 1990. Men ved da hadde mange pasienter blitt utsatt for høyere enn forventet og usikre nivåer av stråling.

De berørte pasientene led straks hudforbrenninger og effekter på indre organer og deres benmarg. Den første pasienten døde den 16. februar 1991. Den siste dødsfallet skjedde 25. desember 1991.

Det 14 år gamle instrumentet hadde en sammenbrudd i elektronstråle-akseleratorstyringssystemet. Tjenesten mannen som reparerte instrumentet feilaktig økte utgangseffekten, slik at pasienter som burde ha fått behandling på 7 millioner elektronvolt (MeV), ble behandlet i stedet ved 40 MeV.

Sykehuslederen klandret teknikeren, og den spanske helseministeren klandret GE, produsenten av instrumentet. Etter en rettshøring ble tekniker og GE funnet å være feil. Enheten ble tatt ut av drift og bortskaffet i 1996.

5

Indiana, PA Incident

I november 1992 var en 82 år gammel pasient under behandling med brachyterapi radiotherapy på Indiana, Pennsylvania, Regional Cancer Center. Under behandling ble en 3,7 curie iridium-192-kilde løsnet fra utstyret og ble ved et uhell forlatt inne i pasienten. Feilen gikk ubemerket fordi personalet ikke utførte rutinemessige kontroller av alle radioaktive kilder. Pasienten døde 93 timer senere, på sykehjemmet, fra eksponering for stråling fra kilden. Kateteret som inneholder kilden ble fjernet fra kvinnen og bortskaffet som vanlig medisinsk avfall. Avfallsforetaket oppdaget den radioaktive kilden under rutinekontroll av radioisotoper. Den etterfølgende Nuclear Regulatory Commission-undersøkelsen fant at 94 personer i senteret, sykehjemmet og avfallshåndteringsselskapet hadde vært utsatt for stråling.

4

Tommiku Incident

I oktober 1994, i Tommiku, Estland, klarte tre brødre på en eller annen måte å få tilgang til et anlegg som brukes til å lagre radioaktivt avfall. De hadde ingen tillatelse til å gå inn på dette anlegget. Innvendig fant de en metallbeholder og fjernet den fra anlegget. Inne i metallbeholderen var en radioaktiv kilde. De var i stand til å åpne beholderen og utsette seg for strålingen fra kilden. Strålens eksponering drepte en av de tre brødrene, og førte til eksponering av mange andre. Først var menneskets død ikke knyttet til strålingseksponering. Men ved å undersøke strålingsskader av et annet familiemedlem, innså en lege at de var alle relatert til radioaktivitet. Legen varslet myndigheter som var i stand til å inneholde skadene fra å være verre enn det ellers ville vært.

3

San Juan de Dios sykehushendelse

I august 1996 ble en radioaktiv kobolt-60-kilde erstattet i et Alcyon II radioterapi-instrument på San Juan de Dios sykehus i San Juan, Costa Rica. Det ble gjort en feil ved beregning av doseringshastigheten når instrumentet ble startet på nytt. Før feilen ble tatt i september 1996, hadde 115 pasienter som hadde blitt behandlet ved hjelp av instrumentet blitt utsatt for betydelig høyere strålingsnivå enn forventet. Senere beregninger ville estimere overeksponering ved 50-60% høyere strålingsnivå enn beregnet.

I juli 1997, ni måneder etter ulykken, hadde 42 av disse pasientene dødd. Alle pasientene viste klassiske tegn og symptomer på over eksponering for stråling.

2

Samut Prakarn Incident

Enheten som var involvert i denne hendelsen var en Gammatron-3 teleterapi-enhet, opprinnelig installert på et sykehus i Bangkok, Thailand, i 1969. Telebehandlingsenheten har en kildeholder og skjold laget av bly og omgitt av rustfritt stål. Den veide ca 280 pounds. I midten av holderen var kobolt-60-kilden. Tele terapienheten ble tatt ut av drift på sykehuset mange år tidligere, og hadde vært på lager, sammen med flere andre deler av radioaktive maskiner, på et annet sted. Til slutt ble tre av disse enhetene flyttet til en garasje, og det var der at den ene telebehandlingsenheten ble stjålet til salg som skrap.

Den 24. januar 2000 kjøpte to menn telemonteringsenheten som skrap, og kjørte det gjennom Bangkok til deres hjem. Den 1. februar 2000 forsøkte disse to mennene sammen med en tredje mann å skille ut enheten, men mislyktes. De ga da opp og bestemte seg for å ta enheten til en skrapgård. Sammen med en fjerde mann kjørte de enheten til skrotgården, men stoppet først ved en manns hjem.Mens en av dem sitter i bilen, draper han sitt ene ben over enheten.

På skrapgården spurte mennene skrapgården ansatt for å bruke en fakkel for å kutte enheten, som han gjorde. En annen ansatt på denne skrapgården ble plassert bak den ansatte som brukte fakkelen til å kutte grundig i rustfritt stålboks og blycylinder. En gul, stinkende luktende røyk kom fra enheten og to stykker falt ut på bakken. Mannen med fakkelen plukket dem opp. Mannen sa at hendene hans følte seg "kløende" mens de holdt brikkene. Den kvinnelige eieren av skrapgården kom ut og bestilte mennene til å ta enheten tilbake til huset deres, og fortsette å jobbe der. De satte, nå kuttet åpen, tele terapi enhet tilbake i bilen og kjørte hjem. Selv om de begynte å føle seg syke og kvalme, klarte de til slutt å skille de rustfrie stål- og blyaggregatene, og returnerte med dem til skrotgården neste dag.

Til sammen ble de fire mennene som hadde fått telebehandling, og seks personer på skrotgården, inkludert mannen som kuttet den med en lommelykt, mannen som jobbet ved siden av ham, den kvinnelige eieren, hennes ektemann og to andre ble utsatt til høye nivåer av stråling. Ved midten av februar hadde alle utviklet tegn på strålingssykdom, og hadde blitt tatt inn på sykehus.

Behandlingslegen la merke til at folkene lider av tilsynelatende strålingseksponering, og kontaktet Thailands myndigheter som sendte to helsefysikere til å undersøke. Ved å bruke en strålingsmåler og kjøre gjennom området i nærheten av skrapverftet, oppdaget de til slutt høyere enn normale strålingsnivåer og bestemte plasseringen av den radioaktive kilden. Dessverre ble kilden begravd blant tonn annet skrap. Myndighetene brukte så mange dager med forsiktig fjerning av skrapplater til de endelig kunne finne den faktiske kilden og trygt fjerne den. De fant og grep også kontrollen over de andre telebehandlingsenhetene som var ubeskyttet i garasjen.

Av de fire mennene som opprinnelig håndterte enheten, måtte man ha kroppsdeler amputert og den andre som hadde beinet sitt over enheten, hadde alvorlige strålingsforbrenninger til beinet. Men alle overlevde.

Av de seks individer som ble utsatt for skrapverftet, døde mannen som kuttet opp enheten og mannen som jobbet ved siden av ham. I tillegg døde ekteskapets ektemann av hans skader.

1

Mayapuri Incident

I april 2010 ble lokaliteten Mayapuri, India, påvirket av en alvorlig radiologisk ulykke da en Gammacell 220-forskningsstråler, eid av Delhi University, ble solgt på auksjon til en skrapmetalforhandler i Mayapuri 26. februar 2010. Den kilde, ubenyttet siden 1985, hadde blitt fjernet fra universitetet og solgt som skrap, og dermed blitt det som kalles "foreldreløs kilde". Strenge regler og forskrifter krever at eiere av radioaktive kilder alltid vet hvor kilden er, og aldri miste kontroll over kilden. Dette skjedde ikke i Mayapuri-arrangementet, og foreldreløse kilder, som vi har sett, er potensielt dødelige.

Kobolt-60-radioaktive kilden ble kuttet i flere deler av skrapmetalarbeidere, hvorav en tok et stykke og satte det i lommeboken. To stykker ble tatt til en nærliggende butikk, og de resterende åtte stykkene var igjen i skrotgården.

Alle delene av kilden ble til slutt gjenvunnet i midten av april, og sendt til et atomkraftverk. Som et resultat av å kutte kilden i stykker, ble åtte personer innlagt på grunn av strålingseksponering, og en døde.

+

Yanango Incident

Jeg inkluderte Yanango-hendelsen, selv om, så langt jeg har kunnet bestemme, den eksponerte mannen ennå ikke er død. Men omfanget av hans skader er så alvorlig, det er liten tvil om at hvis han fortsatt er i live, vil han til slutt dø som et resultat. Hvis du vil lese fullstendig undersøkelsesrapport fra IAEA, gå her.

Vær advart, fotografiene av mannens skader er ekstremt grafiske. I februar 1999 ble en vannkraftverk under bygging i Yanango, Peru, flere hundre miles øst for Lima, Peru. Om morgenen 20. februar 1999 begynte en sveiser og assistent å utføre reparasjoner på et rør. Snart kom en radiograf til å ta radiografier av sveisene og røret for å sikre at røret var trygt å utføre hydrostatisk testing. Men sveisingen var ikke ferdig, så radiografen forlot - forlot radiografikameraet, låst men uten tilsyn, på byggeplassen.

Kameraet er i hovedsak en metallkasse med en "kildepigtail" som er en blyantlengdet lang flettet metallkontakt som ikke ser noe som helst, noe som helst som helst synes å inneholde radioaktivitet. Faktisk inneholdt kilden pigtail en iridium-192 radioaktiv kilde. Grisstenen settes inn i kameraet med en ende som rager litt ut. Den enden av kilden pigtail er da koblet til kjørkabelen.

Sveiserne gjenopptok sitt arbeid. Snart gikk radiografen for å bruke kameraet, men det mislyktes. På en eller annen måte falt pigtailen ut av kameraet (det var låser på plass som burde ha forhindret at dette skjedde, men likevel falt pigtailen ut). Radografen forlot byggeplassen og, uten å vite faren, tok en av sveiserne opp pigtail med sin høyre hånd og satte den i sin høyre lomme. Sveiser fortsatte å jobbe i ytterligere tre timer, så gikk en buss med flere andre arbeidere og gikk hjem. Før han dro fra jobb begynte han å legge merke til en smerte i høyre lår.

Hjemme klaget mannen til sin kone om smerten og tok av seg buksene. Kona merket et rødt sted på låret, og mannen dro til en lokal lege som fortalte at han hadde en insektbit.Mens han var borte, hadde kona breasted sitt spedbarn og to andre små barn spilt i området der buksene og pigtail i lommen lå på gulvet.

En gang hjemme igjen husket mannen pigtailen han hadde plukket opp og skjønte at det fortsatt var i hans baklomme i buksene hans. Han tok pigtailen ut av lommen med sin høyre hånd og bar den utenfor til uthuset. Senere kom anleggsoperatøren til mannens hus og spurte om han hadde sett den manglende kilden. Mannen gikk til uthuset, plukket opp pigtailen med sin høyre hånd og førte den tilbake til huset for å vise operatøren. Ved å se pigtail i hånden sa operatøren at mannen skulle kaste den inn i gaten. Senere ble pigtailen hentet trygt og gaten og huset dekontaminert. Men det var for sent for sveiseren.

Etter aggressiv behandling i Peru ble mannen fløyet til Frankrike for noen av de mest banebrytende behandlingen tilgjengelig. Likevel, i februar 2000, et år etter hendelsen, hadde mannen mistet hele sitt høyre ben og balle og hatt betydelig infeksjon i andre deler av kroppen, inkludert venstre ben og høyre hånd. I tillegg, fra sittende på buksene hans, hadde kona en liten radioaktiv forbrenning på skinken hennes.