10 måter forskere bruker din smarttelefon for å redde verden
I dag bærer nesten alle en ganske kraftig datamaskin rundt i lommen. Smarttelefoner tillater oss alltid å være koblet til den største samlingen av informasjon som er satt sammen. At alle har sin egen mini-supercomputer, har ikke rømt forskere, som har kommet opp med en rekke nye måter å bruke smarttelefoner til å forandre verden på.
10Pollution Monitors
Forskere fra University of California har utviklet en liten smarttelefon tillegg for overvåking av luftforurensning. Systemet bruker en app kalt CitiSense for å samle inn data fra sensorene og tillater et bilde av luftkvalitet som skal bygges. Dette kan da ikke bare ses av sensorene, men også av andre brukere. Astmatikere kan for eksempel finne ut om de skulle unngå et bestemt område den dagen. Det tillater også forskere å overvåke forurensning i større detalj. I San Diego, hvor de første forsøkene ble gjennomført, er det bare 10 tradisjonelle stasjoner som overvåker forurensning. Forskere sier at hvis bare 100 av områdets 3,1 millioner innbyggere brukte enheten, ville det være et vell av data som ellers ikke er mulig å samle.
9 bærbart mikroskop
Et bærbart mikroskop som kan skape et enkelt virus, er opprettet av forskere ved UCLA. Den passer på baksiden av en smarttelefon og er designet for å brukes på steder som tradisjonelt laboratorieutstyr ikke er tilgjengelig. En mulig bruk er å måle virusbelastninger i pasientprøver, slik at leger i fjerntliggende områder kan overvåke effekten av behandlinger.
En litt mindre kraftig mikroskopisk avbildningsenhet er utviklet av ingeniører fra Berkely. I tillegg til potensielle feltforskningsapplikasjoner, tror de at enhetene kan være gode for det bredere fellesskapet, og med det i tankene ga en gjeng til skolebarn. Ungene tok bilder av ting fra hverdagen og lagde merknader rett inn på smarttelefonen. Folkene bak enheten håper det kan bli en verdifull del av vitenskapens klasserom.
8Earthquakes
Dagens smarttelefoner inneholder en enhet kjent som et MEMS akselerometer. Det er hva som utgjør hvilken vei som er oppe og setter skjermen rundt tilsvarende. Seismologer fra Italias nasjonale institutt for geofysikk og vulkanologi har brukt MEMS-brikken fra en iPhone 4 og 5 for å måle jordskjelvskrefter. Tanken er at å slå smarttelefoner inn i et nettverk av seismometre, vil tillate akuttesponsgrupper å raskt finne et jordskjelvs epicenter og få ressurser til de riktige stedene raskere. Tidligere arbeid har vist at akselerometerene kan fortelle forskjellen mellom jordskjelvvibrasjoner og hverdagslige bevegelser som løping.
Andre forskere håper å bruke teknologien til å opprette et varslingsnettverk. Innsamling av data fra et stort antall telefoner vil tillate forskere å forutsi hvor et jordskjelv kommer til å slå neste og sende en advarsel til alle som har appen installert. Tidlige varslingssystemer for jordskjelv har vist seg å redde liv, så bruk av smarttelefoner er en billig måte å introdusere teknologien på områder uten behov for ny maskinvare.
7 medisinske vedlegg
Overfloden av mobil databehandlingskraft som tilbys av smarttelefoner, blir brukt til å hjelpe leger i områder der de ikke har tilgang til laboratorier og sykehus. Et av de største problemene i utviklingsland er dårlig syn. Brytende øyeforhold, den typen som lett kan festes med briller, påvirker milliarder mennesker. De kan føre til manglende evne til å lese og skrive, forverre fattigdom. Briller er relativt billige å gi, rundt $ 3 per par, men øyetester har vært en begrensende faktor. MIT forskere har opprettet en enhet som festes på en smarttelefon. Brukerne plasserer dette på øyet og systemet bruker lasere til å diagnostisere problemet med øyet, og hva som trengs for å fikse det. Enheten koster bare $ 2 for å produsere og kan forbedre livene til utallige mennesker.
Synlighet er bare en av en rekke ting som kan kontrolleres med et smarttelefonvedlegg. Øreinfeksjoner, nyrefunksjon og nærvær av allergener i mat kan alle testes med tilgjengelige smarttelefon-tillegg. Smartphones har også dannet ryggraden til rimelige bærbare ultralydsbilde-systemer, noe som vil hjelpe leger og jordmødre i utviklingsland til å gi omsorg som ikke tidligere hadde vært tilgjengelig.
6 Værvarsel
Bruk av satellitter til å spore vær kan ofte føre til en bestemt vanskelighet. Fra rommet er det vanskelig å fortelle forskjellen mellom et snølandskap og skydekke. For å bekjempe dette er en iOS-app opprettet kjent som SatCam. Appen mottar et varsel når en værsatellitt passerer overhead. Brukeren bruker deretter telefonens kamera for å ta et bilde som ser rett opp, og også en av horisonten. Utviklet av forskere ved University of Wisconsin, har appen allerede blitt brukt til å sende tusenvis av bilder for å bidra til værvarsel. Som en belønning for deres hjelp mottar brukerne et satellittbilde av området de var i da satellitten fløy overhead. Oppløsningen er ikke god nok til å kunne se deg selv, dessverre.
5Field Data Collection
Institutt for smittsomme epidemiologi ved Imperial College i London har utviklet en app kjent som EpiCollect, som er laget for å tillate forskere som arbeider i feltet for å kunne samle data enkelt. Veterinærer i Øst-Afrika har brukt appen til å samle inn data på 86 000 dyr i løpet av en måned, med bare 23 Android-enheter donert av Google. De som deltok, bemerket at bruk av telefoner har forbedret sanntidsadgang til informasjon og tror at det vil hjelpe dem med å forebygge sykdomsutbrudd.
Et annet prosjekt rettet mot rabies var i stand til å bruke EpiCollect til å holde oversikt over plasseringen av 60.000 hunder som de vaksinerte i løpet av få uker.Plasseringen av hver vaksinasjon vises med en markør på Google Maps, og hjelper teamet på 500 personer å holde oversikt over hva som har blitt gjort og målrette hotspots effektivt.
4Smartphone Satellitt
To forskjellige prosjekter har lansert en smarttelefon i bane rundt jorden. Surrey Space Center i Storbritannia lanserte en Google Nexus One i februar som en del av en satellitt som heter STRaND-1. Målet er å både teste og demonstrere evnen til billig forbruker teknologi for bruk i rommet. Prosjektet tar sikte på å fange offentlig engasjement, blant annet å kjøre en app kalt Scream In Space, som vil spille av videoer sendt via Internett i bane.
NASA lanserte sin egen telefonbaserte satellitt i bane noen måneder etter STRaND-1. Deres mål er de samme som for britisk team, og begge er oppmuntrende amatørradiooperatører rundt om i verden for å spore satellittene sine. Kameraet på telefonen i NASAs PhoneSat (også en Nexus) har blitt brukt til å ta bilder av jorden. Satellittene koster ikke mer enn $ 7000 å gjøre, sammenlignet med $ 1 million pluss det som tilbys på de fleste.
3Crowdsourcing Science
Utbredelsen av smarttelefoner har for første gang gitt forskere muligheten til å bruke allmennheten til å samle inn informasjon. Overvåkning av dyreliv er en av de største måtene folk kan hjelpe, med apper tilgjengelig for sporing av alt fra treslag til invasive dyr og fuglepopulasjoner. NASA har også laget en app for å tillate brukere å samle inn data om meteorbyger, inkludert tid, plassering og lysstyrke. Informasjonen sendes til eksperter for analyse, og appen holder amatør-astronomer oppdatert med hvor og når de sannsynligvis vil oppdage skyte stjerner.
2Studying Happiness
Psykologer og datavitenskapere ved Cambridge University har laget opp for å lage en app som er designet for å tillate forskning om hvordan våre stemninger fungerer og til slutt hjelpe folk til å leve lykkeligere liv. Appen, kjent som EmotionSense, spør regelmessig folk om deres humør, samtidig som de samler data på deres plassering, hvor sosialt de er ved å sende tekster, og hvor mye tid de bruker telefonen generelt. Ved å kombinere disse dataene, tillater det forskere å forstå forholdet mellom en persons adferd og deres sinnstilstand. Det gir også informasjon som kan hjelpe noen som lider av stress. Vitenskapsmennene bak appen peker på at det gir en konstant overvåkning av brukerens velvære, noe som normalt ikke ville være tilgjengelig for personer som gjennomgår behandling.
1Cloud Computing
Vitenskap produserer mye data, og det krever en stor mengde datakraft for å behandle alt. Deling av arbeidet mellom et stort antall datamaskiner er en måte å få det gjort, så datavennere har opprettet en app for å dra nytte av den samlede kraften til de milliarder Android-enhetene som brukes over hele verden. Navngitt BOINC, bruker appen av telefonens datakraft når den sitter tomgangsløs, men på lading - når den tilkobles over natten, for eksempel.
Et av prosjektene som utnytter BOINC er [email protected], som utvikler nye stoffer mot HIV-viruset. Det er et tillegg til World Community Grid-prosjektet fra IBM som benytter ledig skrivebord og bærbare datamaskiner. Leie tid på en supercomputer kan koste over $ 1000 per time, slik at alternativer hjelper forskere til å få mer gjort for mindre penger. Et forskningsprosjekt i en tropisk sykdom forventer å kunne bruke smarttelefonnettet til å kutte forskningstiden ned fra 30 år til bare en.