Dele:
10 fascinerende teorier for å forklare Déjà Vu
Déjà vu er navnet på den foruroligende følelsen vi får når vi føler at vi har vært i nøyaktig samme situasjon før. I noen sekunder er vi overbevist om at vi har levd øyeblikket tidligere, til det punktet der det nesten føles at vi kan forutsi hva som skal skje neste. Så like fort som den bizarre følelsen kommer, går den og vi er tilbake til vår normale virkelighet.
Selv om en faktisk årsak til déjà vu ennå ikke er bekreftet av vitenskap, har over 40 teorier blitt foreslått for å prøve å forklare det. Denne listen inneholder 10 av de mest interessante og tankevekkende eksemplene!
10 En "Mix-Up" av sanser og minne
Denne hypotesen forsøker å forklare følelsen av déjà vu ved å knytte den til våre sensoriske perspektiver. Et kjent psykologisk eksperiment, Grant et al-studien, viser at vårt minne er kontekstavhengig, noe som betyr at vi kan huske informasjon bedre når de er plassert i samme miljø som vi studerte det.
Dette bidrar til å forklare déjà vu ved å vise hvordan stimuli i miljøet lett kan provosere et minne. Et visst syn eller en lukt kan utløse vårt underbevisste sinn for å huske en tid da vi så eller hørte det samme.
Dette vil også forklare hvorfor de samme déjà vu-opplevelsene kan komme seg igjen. Når vi husker noe, øker det styrken til våre nevrale veier, noe som betyr at vi er mer sannsynlig å huske noe som vi gjentatte ganger tenker på.
Imidlertid gir denne teorien ikke en forklaring på hvorfor déjà vu oppstår når personen som opplever det ikke gjenkjenner noen av de stimuli som er involvert i déjà vu.
9 Dual Processing
I likhet med den forrige teorien er denne hypotesen en annen som involverer minne som virker feilaktig eller bruker "høyere behandling". Når vi opprinnelig oppfatter noe, plasserer hjernen vår inn i vårt kortsiktige minne. Hvis vi fortsetter å revidere den behandlede informasjonen, blir den til slutt overført til vårt langsiktige minne hvor det er lettere for oss å hente.
Elementer som er lagret i korttidshukommelsen, vil gå tapt hvis vi ikke gjør en innsats for å fullstendig kode dem. (For eksempel vil vi kun midlertidig huske prisen på et element vi kjøpte.)
Denne teorien antyder at når vi oppfatter noe, prøver vår hjerne samtidig å kode inn det nye minnet i vårt langsiktige minne og derved skape den ubehagelige illusjonen som vi tidligere har opplevd. Denne teorien kan være forvirrende fordi den ikke forklarer hvorfor hjernen har timingfeil i noen øyeblikk, men ikke andre, selv om dette kan skyldes en liten funksjonsfeil i hjernen som er felles for oss alle.
8 Parallelle universeteorien
Ideen om at vi lever blant millioner av parallelle universer som inneholder millioner av versjoner av oss selv som utfører våre egne liv med en rekke forskjellige muligheter, har alltid vært en litt spennende tanke. Déjà vu kunne faktisk bidra til denne teorien!
Troende i denne teorien hevder at den menneskelige erfaringen av déjà vu kan forklares ved å vurdere den foruroligende følelsen av å ha bodd et øyeblikk før som et "crossover" med et parallelt univers. Dette ville bety at alt du gjør mens du opplever déjà vu, gjør en parallell versjon av deg i et annet univers samtidig, og dermed skaper en justering mellom de to universene!
Selv om det er spennende, støttes denne teorien ikke med mye vitenskapelig bevis, noe som gjør det vanskelig å godta. Imidlertid multiverse teorien, som sier at millioner av universer danner tilfeldig side ved side med bare en eksepsjonell få forming med tilbehør for å støtte livet som vår, kan bidra til å hjelpe denne hypotesen.
7 Kjennskapsbasert anerkjennelse
Når vi gjenkjenner en stimulans i vårt miljø, bruker vi vårt "anerkjennelsesminne" som kommer i to former: kjennskap og minne.
Tilbakekallingsminne er når vi husker å se noe som vi tidligere har sett (for eksempel å gjenkjenne noen som bor på gaten din i en lokal butikk). Dette er vår hjernehente og bruke sann informasjon som vi har kodet inn i minnet vårt.
Kjendisbasert anerkjennelse er imidlertid litt annerledes. Dette er hva som skjer når vi tror vi ser noe vi kjenner igjen, men vi har ikke noe minne om at det egentlig skjer tidligere (for eksempel å se noen kjent i en lokal butikk, men ikke kunne huske hvorfor vi gjenkjenner dem).
Déjà vu kunne være en form for kjennskapsbasert anerkjennelse, noe som ville forklare hvorfor vi har slike sterke følelser av anerkjennelse når vi opplever déjà vu. Denne teorien har også blitt psykologisk testet ved at deltakerne ser på en liste over kjendisnavn og senere en samling kjendisbilder. Imidlertid ble noen av bildene ikke inkludert i navnene som ble gitt til deltakerne tidligere.
Likevel viste deltakerne fortsatt svak gjenkjenning av kjendiser som de ikke kunne identifisere utelukkende gjennom fotografiene hvis navnene deres hadde blitt oppført på listen tidligere. Dette kan bety at déjà vu oppstår når vi har et svakt minne om noe som skjer tidligere, men minnet er ikke sterkt nok til at vi skal huske hvor vi husker det fra.
6 Hologramteorien
Hologramteorien er ideen om at våre minner formes som tredimensjonale bilder, noe som betyr at de har et strukturert rammenettverk for dem. Denne teorien, foreslått av Hermon Sno, antyder at hele dannelsen av et minne kan rekonstrueres av ett element.
Derfor, hvis en stimulus i ditt miljø (en lyd, lukt, etc.) påminner deg om et tidligere øyeblikk du har opplevd, kan hele minnet bli gjenskapt av tankene dine som et hologram.Dette forklarer déjà vu ved å antyde at når noe i vårt nåværende miljø minner oss om vår fortid, gjør hjernen vår en forbindelse til den siste hendelsen og produserer et "hologram" av minnet for at det skal føles som om vi gjenoppliver det.
Grunnen til at vi ikke gjenkjenner minnet etter at déjà vu har gått, er fordi stimulansen som utløser dannelsen av et hologramminne, ofte er skjult fra vår bevisste oppfatning. Du kan oppleve déjà vu når du tar opp en boks fordi følelsen av metallet er det samme som en sykkelhåndtak du en gang hadde hatt.
5 Precognitive Dreams
En prekognitiv drøm er hvor en drøm vi har spådd noe som skjer i fremtiden - noen finner seg i en situasjon de tidligere hadde drømt om. Mange rapporterer å ha forkrevne drømmer om store tragedier (som synkronisering av Titanic), noe som tyder på at mennesker har en underbevisst sjette følelse!
Dette kan forklare déjà vu ved å foreslå at øyeblikket vi har erfaring med å leve noe før er når vi tidligere har drømt om dagens hendelser. For eksempel kan du ha en drøm om å kjøre på en bestemt vei, og senere kjører du på samme vei som den i drømmen din.
Du har en presognitiv tilbakekalling av veien som lar deg gjenkjenne den. Som drømmer er ikke en bevisst prosess, forklarer dette hvorfor vi ikke bevisst kjenner stimulansen (veien fra eksemplet), men likevel føler at den er kjent.
4 delt oppmerksomhet
Oppdelt oppmerksomhetsteori antyder at déjà vu oppstår på grunn av en subliminal anerkjennelse av objektet i vår erfaring med déjà vu. Dette betyr at vårt underbevisste sinn (tankene vi ikke vet om) husker stimulansen, men vårt bevisste sinn gjør det ikke.
Denne teorien ble testet i et eksperiment der studentdeltakere ble vist en serie bilder av forskjellige steder og deretter bedt om å identifisere hvilke steder de var kjent med. Men før eksperimentet ble studentene blinket bilder av noen av stedene de aldri hadde besøkt. (Bildene var ikke lenge nok for deres bevisste sinn til å registrere dem.)
Studentene var mye mer sannsynlig å gjenkjenne stedene de ikke hadde besøkt som hadde blitt vist til deres underbevissthet enn de stedene de ikke hadde besøkt, som ikke hadde blitt vist dem ubevisst. Dette viser hvordan vårt underbevisste sinn er i stand til å holde et bilde, slik at vi kan vise anerkjennelse av det.
Dette betyr at déjà vu kan være vår anerkjennelse av en melding vi har mottatt ubevisst. Troende i denne teorien tror at underbevisste meldinger kan kommuniseres til oss via Internett, TV og andre sosiale medier.
3 Amygdala
Amygdala er en liten del av hjernen vår. Med en lokalisert i hver hjernehalvdel, er amygdala involvert i vår erfaring med følelser (oftest sinne eller frykt).
Amygdalaen er ansvarlig for vårt fryksrespons til ting i vårt miljø. Så hvis du er redd for edderkopper, vil din amygdala behandle ditt svar når du ser en. Når vi blir satt i en farlig situasjon, kan vår amygdala fungere for å midlertidig disorientere hjernen vår. Hvis du stod under et fallende tre, kan amygdalaen få en panikkrespons som gjør at hjernen din virker feil.
Amygdala kan brukes til å forklare déjà vu dersom vi vurderer øyeblikket som en midlertidig hjernesvikt. Hvis vi blir plassert i en situasjon som er nesten den samme som en situasjon, har vi vært før, men det er endret på en eller annen måte (for eksempel kan et huss oppsett være identisk med en annen du har vært i, men selve møbler kan være annerledes), kan vår amygdala gi en panikkrespons. Dette betyr at vi blir satt i en midlertidig tilstand av forvirring, og dette kan være vår erfaring med déjà vu.
2 Reinkarnasjon
Den generelle teorien om reinkarnasjon er at vi levde som noen andre i et tidligere liv før vi ble født inn i dette livet. Selv om det er noen spennende kontoer for folk som ser ut til å huske nøyaktige personlige opplysninger om deres tidligere liv, hevder troende i reinkarnasjon at flertallet av oss flytter inn i det neste livet uten å minnes om den forrige.
Dette betyr at vi ikke har direkte minner fra vårt gamle liv. Troende i reinkarnasjon sier at vi kommer inn i vårt nye liv med et sett med signaler som gjenspeiler tilstander av bevissthet. Dette betyr at minner som er opprettet på et bevissthetsnivå, ikke kan hentes i en annen (som å være i stand til å huske noe som skjedde mens du var full).
Da déjà vu oppstår på et unormalt nivå av bevissthet, vil reinkarnasjonsteorien forklare opplevelsen ved å referere til øyeblikket som et signal fra et tidligere liv. Det kan være en utløser i miljøet som gjør at overgang av bevissthet kan oppstå. Kanskje vi gjenkjenner en viss lyd, lukt eller bilde fra vår tidligere eksistens, og husker øyeblikkelig vårt tidligere liv (som ville forklare hvorfor vi føler at vi gjenoppliver fortiden i dag).
Det er imidlertid ingen måte å vitenskapelig bevise eller motbevise denne teorien. Alt kommer ned til et spørsmål om tro!
1 En "glitch" i virkeligheten
"Glitch" teorien er kanskje den mest bisarre, men likevel spennende forklaringen som er inkludert i vår liste. Déjà vu kan virke som et mindre øyeblikk i livet ditt, som du snart glemmer etter at det skjer, men hvis denne teorien er sant, kan déjà vu faktisk være en fenomenal hendelse.
Glitch teori beskriver déjà vu som en kortvarig sammenbrudd i vår virkelighet.Einstein famously foreslo at det ikke er noe slikt som tid - den tiden er en menneskelig skapelse laget for å etablere orden og struktur.
Men tiden kan bare være en illusjon som déjà vu gir oss en liten pause. Dette ville forklare hvorfor vi føler at vi har levd øyeblikket før. Hvis tiden er en ferdig konvensjon, så er det som vi tror på å være fortid, nåtid og fremtid, faktisk alt sammen på samme tid. Derfor, når déjà vu oppstår, glir vi ganske enkelt inn i et større bevissthetsnivå der vi kan leve mer enn én opplevelse samtidig.
Denne teorien har også bredere implikasjoner. Hvis déjà vu virkelig er en feil i virkeligheten, kan dette bety at skader på grunnlaget for vårt univers skaper når en opplevelse av déjà vu oppstår. Noen hypoteser at disse er øyeblikkene når ufoer kan sees fordi déjà vu åpner broer mellom ulike realiteter.
Spennende ... men så langt umulig å bevise.