Topp 10 grunner Kina vil ikke være verdens neste supermakt

Kina er et fantastisk land. En av de eldste fortsatte sivilisasjonene på jorden, har gått fra et århundre gammelt, primært agrarisk samfunn til et industrielt økonomisk kraftverk. I løpet av 50 år har reformene som Kina har satt på plass, gjort den nest største økonomien på jorden, og det forventes snart å formørke USA som den største. Med sine rene tall, sterk økonomi og raskt voksende militær har kineserne trukket oppmerksomheten og, i noen henseender, bekymring for verden. Mange tror nå det er bare et spørsmål om tid før landet tar over som neste store globale supermakt.

Selv om det kan være tilfelle en dag, er det mange grunner til å tro at det ikke kan være, da det er flere alvorlige problemer som holder Kina tilbake. Inntil (og om) disse problemene kan løses, er det usannsynlig at landet vil overta når som helst som den dominerende kraften på jorden, enten militært eller økonomisk. Her er de ti beste grunnene til at Kina ikke vil overta verden.

10 Forurensning

Det er ingen hemmelighet at Kina har et alvorlig forurensningsproblem. Siden sin raske industrialisering begynte på 1950-tallet, har Kina nådd det punktet hvor helseforskere anslår at det hevder 1,6 millioner liv per år (ca. 4000 mennesker per dag). Da andre nasjoner hadde forsinkelser i å starte produksjonen på grunn av miljømessige begrensninger og forskrifter, bygde Kina fabrikker uten bekymring for de langsiktige miljøkonsekvensene. Da utenlandsk etterspørsel etter billigere produkter laget i Kina økte, gjorde det også nødvendig å opprette fabrikker for å produsere dem.

I noen av de mest forurensede områdene, er det bare å puste tilsvarende røyking 40 sigaretter per dag. Med nesten halvparten av hele befolkningen som bor i de store (og ofte mest forurensede) storbyområdene, gir de alvorlige konsekvensene for folkehelsen og behovet for å reversere skaden et alvorlig tilbakeslag for landet.

9 Overbefolkning

I september 2017 står befolkningen i Kina på over 1,3 milliarder mennesker. Selv om landet er geografisk den fjerde største i verden, lever rundt 20 prosent av hele verdens befolkning innenfor sine grenser. Dette legger en enorm belastning på naturressursene, særlig når levestandarden stiger, og dermed øker etterspørselen etter ressurser.

Selv om visse tiltak har blitt iverksatt for å bidra til å begrense den eksploderende befolkningen (for eksempel den nesten 40 år gamle enbarnspolitikken, som ble offisielt løftet i 2016), ser det ut til at Kina vil bli mer avhengig av utenlandske ressurser til møte sine behov.

8 Demografi

Kina står overfor et demografisk mareritt. Etter hvert som fruktbarhetsfrekvensene har gått ned og etter tiår med enbarnspolitikken, blir landet veldig gammelt veldig raskt. Etter at enbarnspolitikken ble løftet offisielt i 2016, ble mange par nå funnet for å bare ha ett barn eller hadde ikke tenkt å ha noe i det hele tatt. Ifølge FN kan Kina ha så mye som 44 prosent av befolkningen pensjonert i 2050.

Med mindre de kan tiltrekke den kinesiske ungdommen tilbake til landet langt unna (som du snart vil se, er det selv et annet stort hinder), vil en stor belastning plasseres på den yngre arbeidsbefolkningen for å opprettholde Kinas sosiale tjenester, særlig i betragtning av at landet er en sosialistisk stat.

7 Wealth Distribution

Selv om Kina har hatt en meget imponerende kontinuerlig vekst i mange år nå, lever et betydelig segment av befolkningen fortsatt i fattigdom. Siden begynnelsen av 1980-tallet har millioner sett deres levestandard dramatisk øke, men mens økonomien vokser, er det mange millioner uten strøm eller tilstrekkelig drikkevann. Det vil fortsatt kreve en betydelig mengde tid og investeringer før Kinas befolkning som helhet vil ta opp og være velstående etter standarder fra andre utviklede land.

6 lønnsøkninger

Mens middelklassen har eksplodert i Kina, har forventningene økt, ettersom flere kinesere vil forvente bedre lønn, noe som igjen vil gjøre sine produkter dyrere for forbrukerne. Mens land som Japan og Korea fortsatt har eksportert en enorm mengde varer ettersom lønnene deres har økt, har kvaliteten på disse varene vært høy, noe som i sin tur holdt etterspørselen høy. Selv om "verkstedet i verden" eksporterer mange varer, er de stort sett billige på grunn av deres dårlige kvalitet.

Til slutt, når levestandarden går opp, vil befolkningen forvente høyere lønninger, noe som uunngåelig vil øke produksjonskostnadene, slik at produktene de eksporterer for dyrt. Dette vil trolig føre til at selskaper etter hvert drar ut av landet på jakt etter billigere nasjoner, som Vietnam og Bangladesh, for å produsere sine varer.

5 regionale spenninger

Det er flere regioner (som Tibet og Hong Kong) i Kina som krever mer autonomi, noe som krever at landet skal bruke en betydelig mengde ressurser for å sikre politisk stabilitet innenfor sine grenser. Inntil de kan oppnå et visst nivå av regional stabilitet, samt kontrollere et økende ønske fra den generelle befolkningen for mer frihet, vil deres utenlandske ambisjoner bli hemmet.

4 Utvandring

I motsetning til tidligere Sovjetunionen, hvis du ønsker å emigrere fra Kina, er du fri til å gjøre det. Det eneste problemet ser ut til å være relatert til penger. Dette utgjør et ganske alvorlig problem for Kina, som en fersk rapport indikerte at så mange som 50 prosent av de rikeste kinesiske innbyggerne vurderer å flytte ut av landet til steder som USA, Australia og Canada.

Så selv om Kina lykkes med å øke levestandarden, står de overfor utfordringen ved å overbevise et betydelig antall medborgere om å bli.Tidligere nevnte problemer som forurensning, overbefolkning og begrensninger på personlig frihet gjør det mulig å flytte et fristende alternativ til et svært viktig del av befolkningen. Når de forlater, tar de sin formue med seg, og etterlater det som er referert til et velstående drenering, et tap i skatteinntekter og investeringer innenfor sine grenser.

3 statseide foretak

Selv om privat næringsliv har vokst betydelig, er en svært stor del av den kinesiske økonomien fortsatt eid av staten. Omtrent 30 prosent av sine totale eiendeler (i både industri og tjenesteytende sektorer) er statskontrollert. Dette kan føre til korrupsjon og ineffektivitet, da subsidier kan og brukes til å oppfordre bedrifter som ellers ikke kan konkurrere.

Med konkurranse kommer innovasjon, noe som er viktig for å opprettholde relevans i en stadig høyteknologisk, kunnskapsbasert økonomi. Hele 50 prosent av den totale industrien i Kina er statsstyrt.

2 Reform

Kina befinner seg for tiden i en ganske vanskelig posisjon for å ha en noe fri markedsøkonomi, samtidig som den er en sosialistisk stat. Som et resultat har de en veldig stor innenlandsk utfordring foran dem, da de forsøker å holde økonomien fri og konkurransedyktig globalt for å generere inntekter for å forbedre landet generelt og opprettholde en sosialistisk stat internt.

Dette kan føre til en svært forvirrende fremtidssyn for Kinas borgere. Som middelklassen vokser og deres rikdom øker, bør klassestrukturen bli tydeligere, noe som sosialismen skal være imot. En sunn, fri markedsøkonomi er allment antatt å bare kunne opprettholde seg på lang sikt dersom den er fri for for mye statlig inngrep og i stand til å konkurrere globalt, noe som er en utfordring for en enpartssstat.

1 Militære problemer

Selv om Kina har investert tungt i sitt militære, og det vokser, er de fortsatt bak de mektigste militærene i verden når det gjelder utstyr og trening. Det tar mye penger å utruste og trene et militær i Kinas størrelse. Utbredt korrupsjon kombinert med mangel på konkurranse, kostnadsoverskridelser, forsinkelser, problemer med å håndheve kvalitetskontroll og monopol i forsvarsindustrien, gir landet en alvorlig ulempe når det gjelder å skaffe ny teknologi. Organisasjonsstrukturen er også feil, siden det primære målet for Folkefryslingshæren er beskyttelse og bevaring av de over 88 millioner medlemmer av kommunistpartiet i stedet for allmennheten selv.

Like viktig er mangelen på kampopplevelse, da Kina ikke har engasjert seg i kamp med en utenlandsk fiende siden Vietnam i 1979. Mangelen på erfaring i forhold til land som USA, Storbritannia og Russland plasserer Kina i ulempe.