Dele:
10 ting du sikkert ikke visste om den cubanske missilkrisen
Alle vet at den amerikanske sovjetiske showdownen under den kubanske missilkrisen nesten utløste en atomkrig som ville ha ødelagt verden. Eller var vi galt med det? Og hvordan klarte sovjettene å sende tusenvis av tropper og atomrakiler til Kuba uten at USA stoppet dem før missilene var på plass?
Det er mange viktige fakta om den kubanske missilkrisen som ikke er kjent.
Utvalgt bilde kreditt: Wikimedia10 USA ville ha overlevd krigen
Det hevdes ofte at den kubanske missilkrisen ville ha slått USA til et kjernefysisk ødemarksområde Mad Max-Style gjenger scavenging fra ruinene av byene. Men ingenting kunne være lenger fra sannheten.
USA ville ha overlevd som et fungerende land, og ville bare blitt rammet av 30 eller så kjernevåpen, ikke nok til å ta ut alle de amerikanske statshoffene. På den annen side ville Sovjetunionen og Europa ikke vært så heldig.
Årsaken er ulikheten i atomkraftverket mellom Sovjetunionen og USA. Under krisen hadde USA 3.500 kjernevåpen som kunne nå Sovjetunionen via bomber eller missil. Sovjettene hadde bare ca 350 nukes i stand til å nå Amerika.
Sovjettene hadde også litt mer enn 12 ballistiske missiler som kunne nå USA, knapt et rakettbåret dødsfall. Rundt 90 nukes ble montert på ballistiske missil ubåter, noe som ville vært sårbart mens de startet sine missiler. De resterende 200 eller så våpnene var på langrennsbomber, som amerikanske luftforsvar kunne ha lett ødelagt.
Når det gjelder atomutslipp, ble de fleste atomvåpen da satt for luftburst for å ødelegge byer, noe som ville ha kastet ut langt mindre radioaktivt nedfall enn jordbruddsvåpen.
9 En bjørn utløst en falsk alarm
Bare noen få dager etter at president John F. Kennedy annonserte at det var sovjetiske missiler i Cuba, sprang Volk Field Air Base med aktivitet. En alarm var gått, og signaliserte at sovjetiske bombefly flyr over Nordpolen i det øyeblikket.
Amerikanske krigere som var bevæpnet med nukleære luft-til-luft-missiler måtte stoppe dem. Jets var lined opp for å ta av når pilotenes oppdrag ble plutselig avbrutt - fordi hele greia var en falsk alarm forårsaket av feil lyd som kom ut av høyttalerne.
På et US Air Force kontrollsenter nær Volk Field hadde en svart bjørn kravlet over et gjerde og utløst sabotasjealarmer som ble sendt til andre baser. Men Volk Field Air Base hadde mottatt en krigsvarsel i stedet for å utløse den massive mobiliseringen.
Heldigvis fjernet kommunikasjonen med kontrollsenteret feilen, og et kjøretøy løp til bane for å stoppe flyet fra å ta av.
8 Kennedy er "kald" unnskyldning
I løpet av slutten av oktober 1962, like før Kennedy var planlagt å avslutte en tur til USA ved Century 21 Exposition i Seattle, bøyde han seg ut. Kennedys pressesekretær annonserte at Kennedy hadde kommet ned med en kald og kom tilbake til Washington, DC. Umiddelbart.
Administrasjonen ga selv pressen med et bilde av Kennedy som så ut som om han var syk. Han hadde også hatt, bare den andre gangen han noen gang hadde blitt sett på med en lue. Etter å ha hørt at presidenten var syk, inviterte Century 21 Exposition visepresident Lyndon Johnson til å ta Kennedys sted. Men Johnson syntes også å ha en forkjølelse.
Selvfølgelig var "forkjølelsen" løgner. Men unnskyldningen var ironisk, gitt at Kennedy og Johnson hadde å gjøre med et alvorlig tilfelle av den kalde krigen.
Amerikanske spionfly hadde fotografert sovjetiske missiler på Kuba bare dager tidligere. Kennedy ville ikke gjøre situasjonen offentlig, så han startet den planlagte landsdekkende turen. Så oppdaget analytikere at missilene ville være klare til å brenne tidligere enn de forventet, og fikk Kennedy til å kutte sin tur kort med den "kalde" unnskyldningen.
7 Forhandlinger via offentlige kunngjøringer
Den kubanske missilkrisen ble til slutt løst ved forhandlinger mellom lederne av USA og Sovjetunionen. Men hvordan kommuniserte de to lederne? Var det via telefonlinje eller post?
Ingen. Under krisen fant de to lederne at den mest effektive kommunikasjonsformen var via offentlige kunngjøringer, som deretter ble videreformidlet gjennom den internasjonale pressen til den andre lederen.
Gitt det massive diplomatiske byråkratiet ansatt av begge sider, tok formell kommunikasjon mellom Kennedy og Nikita Khrushchev seks timer gjennom offentlige kanaler. Under krisen var et par timer en evighet når noe kunne skje. Offentlige kunngjøringer ble en vanskelig, men effektiv måte å overføre informasjon mellom supermaktene.
Sovjetsene hadde til og med Aleksandr Fomin, en av deres KGB-agenter, gi meldinger til en ABC-korrespondent om å gi til Kennedy. Etter at den kubanske missilkrisen avsluttet, ble den langforsinkede Washington-Moskva-hotline satt opp for å gi amerikanerne og sovjettene en direkte link. På den måten kunne de raskt snakke med hverandre for å avdekke klare geopolitiske situasjoner.
6 Halsbånd og Sanitetsservietter
Mens den kubanske missilkrisen oppstod, blokkerte ikke US Navy bare Cuba og jaktet på sovjetiske fraktskip. USA flyr også dristige, lavt nivå spion oppdrag over Cuba ved hjelp av carrier-lansert RF-8 Crusader fly.
Da de spedte til sine mål, økte flyet bare 60 meter (200 fot) over Cuba ved innledende rekognosjonsløp for å unngå eskorte brann. Så klatret de til 300 meter for å ta bilder og unnvike den tunge antiaircraft-brannen. Til slutt døde de tilbake ned til 60 meter og gjorde deres flukt. Ingen av RF-8 ble noen gang skutt ned.
Overraskende nok hjalp hundekraner og hygienepiker disse mannene enormt i deres spionoppdrag over Cuba.Et nytt utstyr som var designet for å advare RF-8 piloter av innkommende antiaircraft missiler hadde en tendens til å løsne seg og hoppe rundt cockpiten.
Med dette nye problemet møtte pilotene en så stor trussel om at de ble truffet i hodet av advarselsapparatene som de gjorde for å bli skutt ned av kubanerne. For å løse problemet brukte pilots hundekanter som feste og hygieneputer som polstring.
5 Sovjet-romprogrammet og missilstyrker
På krisenes høyde i oktober 1962 lanserte sovjettene to Mars-bound space probes åtte dager fra hverandre. Begge sondene mislyktes. Den første sonden brøt opp i jordens bane, og den andre sonden mislyktes på vei til Mars. Da rusk fra den første sonden ble sporet av amerikansk tidlig varslingsradar, var det midlertidig fryktet at sovjettene hadde lansert missiler i USA.
Sovjettene felt også R-7 ICBM på den tiden, som kunne lanseres fra de samme startkampene som Sovjet Mars-prober. Rappeten for den andre sovjetiske Mars-sonden ble hogging en potensiell atomvåpenstart, som forstyrrer det sovjetiske militære svaret på krisen.
Som et resultat ble alle sovjetiske romprogramlanseringer suspendert. Den andre Mars-sonden ble beordret for å bli fjernet fra puten for å gjøre plass for et atomvåpenfelt. Men raketten nådde ikke banen før krisen ble løst, så Mars-sonden ble lansert.
4 Sjøofficialen som avviste atomkrig
Den 27. oktober 1962, amerikansk destroyer USS Beale droppet praksis dybde kostnader for å få en russisk b-59 ubåt til overflaten. Imidlertid hadde mannskapet til den russiske ubåten ingen anelse om at dybdebelastningene var uklare. De trodde at krigen hadde brutt ut og de var under angrep.
Kapteinen forberedte seg til å brenne en atomtorpedo på en nærliggende amerikansk flygebyr. Hvis hans ubåt skulle dø, hvorfor skulle han ikke ta en amerikansk transportør med ham?
Kapteinen behøvde imidlertid avtalen mellom to overordnede offiserer før han kunne starte en atomtorpedo. Vasili Arkhipov, en av disse offiserene, nektet å autorisere angrepet. Til slutt overtalte han kapteinen til overflaten for å se om krigen faktisk hadde begynt. Ved å gjøre det, reddet han sannsynligvis millioner av mennesker over hele verden fra å dø i krigen som ville ha resultert dersom en amerikansk transportør hadde blitt nuked.
3 Castro egget på sovjettene
Mens Kennedy og Khrusjtsjov flyttet mot en oppløsning av den kubanske missilkrisen i oktober 1962, ble kubansk leder Fidel Castro utelatt av forhandlingene. Ikke klar over den hektiske amerikanske og sovjetiske innsatsen for å misligholde situasjonen og fryktet en overhodet amerikansk invasjon, en svært agitert Castro sank i en bunker 27. oktober.
Der, etter å ha hevdet den sovjetiske ambassadørens mening, skrev Castro et brev til Khrusjtsjov og krevde at sovjettene preemptively nikket USA. Men det var nettopp derfor Castro hadde blitt holdt ute av løkken. Khrushchev ville ikke ha råd fra en person han så som en galning.
Også Castros engasjement ville ha gjort forhandlingene mer komplisert fordi Castro ville ha ting som Kennedy ikke ville akseptere, for eksempel en tilbaketrekking fra den amerikanske basen i Guantanamo. Hvis krig brøt ut, trodde Castro også at det var bedre å bli nuked av USA (etter å ha nuked amerikanske byer) enn at amerikanske tropper invaderer Cuba.
2 Eisenhower forutslo krisen
I april 1961 skjedde den katastrofale Bay of Pigs Invasion under presidentskapet for den nylig innviet John F. Kennedy. Det fungerte som en katalysator ikke bare for cubanske paranoia, men også for den kubanske missilkrisen mindre enn to år senere. Denne episke katastrofen gjorde sovjettene se Kennedy som en ubesluttsom person og emboldened dem til å provosere USA på måter de ellers ikke ville ha.
Tidligere president Dwight Eisenhower så alt dette kommer. Straks etter svinebukkens fiasko spurte Kennedy Eisenhower for råd. I sin tur spurte Eisenhower Kennedy hvorfor han ikke hadde gitt luftstøtte til de cubanske eksilene som invaderer Cuba. Kennedy svarte at han var bekymret for at sovjettene ville reagere på en tett måte i Berlin.
Eisenhower fortalte da til Kennedy at sovjettene ville se mangelen på luftstøtte som en svakhet, og ville bli "emboldened til å gjøre noe de ellers ikke ville gjøre", som ble oppfylt mindre enn to år senere.
1 Sovjettene prøvde igjen
I 1970, åtte år etter den kubanske missilkrisen, fant overflødene av amerikanske spionplaner igjen bevis på sovjetisk aktivitet på Cuba. Dette inkluderte bygging av en marinebase på Cienfuegos som var i stand til å støtte sovjetiske ballistiske missil ubåter, igjen å sette ballistiske missiler nær USA.
For all hensikt ville det vært den kubanske missilkrisen igjen. USA advarte sovjeterne om å gå tilbake. Men sovjettene hevdet at basen ikke overtrådte deres avtale om ikke å stasjonere "offensive våpen" i Cuba. De hadde signert avtalen på slutten av den kubanske missilkrisen.
Amerikanske mistenksomhet ble forseglet da fotballbaner ble bygget på Cuba. Som USAs utenriksminister Henry Kissinger sa, "Cubans spiller baseball, spiller russerne fotball." Etter at den sovjetiske tilstedeværelsen ble bekreftet, trakk USA en linje i sanden med strenge advarsler. Byggingen ved den cubanske marinebasen ble gradvis stoppet og avverget en potensiell oppfølger til den cubanske missilkrisen.