10 Pirater av Nordsjøen

Pirater er vanligvis forbundet med Karibiskehavet. Menn som Henry Morgan og William Kidd etterlot en arv av eventyr og store slag; men piratkopiering er noe som har foregått så lenge menn har reist havene. Og det skjedde (og gjør det fortsatt) over hele kloden. Piratene i Nordsjøen var ikke så mye annerledes enn de vi pleide å høre om. De levde mest etter et sett med koder, de var like brutale, og de hadde liten eller ingen respekt for regjeringen. De skandinaviske landene Norge og Danmark ble en union i slutten av 1300-tallet, og en bølge av lovløshet oppsto fra krigene mellom denne nye union og monarkene til nabolandene, blant annet England, Tyskland og Sverige. Disse piratene forblir nesten glemt i historien, til tross for deres fascinerende liv. Her er noen av sine historier.

10

Kristoffer Trondsson og Otto Stigsson

I 1523 mistet Christian II, Kongen av Danmark, Norge og Sverige sin trone til Fredrik I. På den tiden var de mest fryktede piratene de som sto ved kristen II for å hjelpe ham å få sin trone tilbake. Deres jobb var å rive sjøen og bortføre så mange skip som de muligens kunne, slik at den tidligere konge kunne bruke disse rikdommene til å stå imot Fredrik I. Det tok han åtte år, men det virket til slutt. Imidlertid ble piratene som hadde vært hans allierte nå blitt forbud mot å kjempe mot ham.

Hans løsning var Kristoffer Trondsson og Otto Stigsson. De ble begge gitt posisjonen som piratjegere, og førte mennene deres til kamp mot piratene. Selv om de var mye fryktet, var de ikke vellykkede i jobben sin. Bare ett enkelt skip ble registrert for å ha blitt tatt tilbake av piratjegerne. Til slutt ble de begge lei av å finne ingenting, og ble pirater selv! De fjernet for det meste handelsskip fra Holland og Skottland på vei til Norge. Senere ble Trondsson ansatt som admiral, i Norge.

9

Erlend Eindridesson

På høsten 1445 ble en tysk sjømann, Steffen Smit og hans mannskap, fanget i dårlig vær, og hadde ikke annet valg enn å styre mot Jærens havn, i Rogaland, Norge. De ventet i uker, uten at været ga noe tegn til å roe seg ned. Men en dag hadde de noen uventede besøkende. Erlend Eindridesson var en av de mest respekterte mennene i Norge, og med ham hadde han to skip og seksti menn. Han var kjent for sin motvilje mot tyskerne.

De norske piratene truet med å stjele sin last. Smit på den annen side visste at det ville se dårlig ut for Eindridessons rykte om han stjal fra et tysk skip. De to landene var i fred på den tiden, og han hadde papirer for å bevise sine rettigheter som handelsmann. Eindridesson la dem være, men Smit visste at det ikke var over.

Om natten, mens ingen la merke til, sluttet Eindridesson og hans menn tauene som festet skipet til havna, og skipet ble knust mot det av bølgene. På en gang insisterte de på å hjelpe tyskerne, lagre lasten og bringe den til land. Smit så aldri lasten igjen.

8

Martin Pechlin

Martin Pechlin var en av de mest beryktede piratene på 1500-tallet. Han var brutal og uten barmhjertighet, og det sies at han en gang kapret tolv skip på en dag! Men i 1526 møtte han sin kamp. Tre skip fra Tyskland ble fanget i storm og endte et sted ved den norske kysten. Der forankret de i en fjord, i håp om å handle med bøndene som bor i nærheten. Men på grunn av den tunge tåken kunne hverken de eller piratene se hverandre mens de dundret på hver sin side av fjorden.

Neste dag ble tyskerne besøkt av to unge gutter som kom til å handle med dem. De var spioner, sendt av piratene for å finne ut mer om mannskapet de skulle angripe. Kaptein Thode så gjennom sine løgner og forhindret dem i å levere informasjonen. Ingenting skjedde før neste morgen, da Pechlin og hans piratbesetning åpnet ild.

Sjømennene viste seg å være gode krigere, og Pechlins skip ble til slutt fanget mellom fiender, og tyskerne endte det med en kule i hodet. Bare fjorten pirater klarte å rømme, seks ble tatt i live, og de resterende seksti mannene i Pechlins tidligere mannskap ble drept i kamp.

7

Klaus Størtebecker

I 13 og 1400-tallet ble sjøen styrt av "Fataljebrødrene"; et band med pirater som kommer fra alle de nordlige landene. Disse piratene levde etter en streng kode, og de var kjent som "Likedelere", som betyr "De som deler like". Gjennom årene hadde de mange ledere, eller piratkonger. Klaus Størtebecker var en av dem. Han er kanskje en av de mest legendariske piratene i Nordeuropa. Det sies at han seilte et skip med en gullmast, og at han en gang begravde en enorm skatt et sted i Tyskland, som ennå ikke er funnet. Til folk på den tiden var han som en Robin Hood på sjøen; stjeler fra de rike handelsmennene, og er sjenerøs for de fattige. Også han var en fryktløs kriger i kamp. Til slutt ble han hengt i et gullrekke lenge nok til å komme seg rundt Hamburg, og hans døende ønske var at bøddelene skulle gi tilgivelse til alle de mennene han kunne gå forbi - etter henrettelsen! Det sies at fem menn ble tilgitt.

6

Bartholomeus Voet

Voet var neste leder av "Fataljebrødrene", etter Størtebecker. Han var lik i kampfag, men denne fyren viste ingen nåde om folk var fattige eller rike. På et tidspunkt dro han til den norske byen Bergen, og etter å ha rundet det av alt som var verdt å ta, brente han hele byen ned.Innbyggerne kjempet tilbake, men selv om de overgikk piratene, ble de beseiret. Voet rømte fra Bergen med alle de stjålne varene han kunne bære med seg.

5

Rinaldini

I 1808 satte et svensk piratskip med navnet "Rinaldini" seglet til Nordsjøen for å bortføre et siste dansk-norsk handelsskip før vinteren. Samtidig begynte de norske skipene "Fortuna" og "Elisabeth Maria Tønder", begge handelsskip, også å starte reisen; og tilsynelatende ønsket troen at de alle skulle møte i åpent hav. De svenske piratene tok raskt kommandoen til "Fortuna", før de slo på "Elisabeth Maria Tønder". Alt gikk jevnt, uten mye motstand, og piratene startet på vei tilbake til Sverige med de nye skipene og deres mannskap. Problemet var: deres sikre dockingsplass var langt foran, og det ville ta lang tid å komme seg tilbake. De ble fanget i storm, og det virket nesten umulig å komme seg tilbake, og enda mer da de så norsk kystlinje i det fjerne.

Kapteinen snudde seg til norske kapteiner på "Fortuna" og "Elisabeth", og bestilte dem til å fortelle ham hvor de var. Men de fortalte ham at de ikke visste det. På den tiden bestemte nordmenn seg for å handle, før svenske valgte å vende mot England, i stedet (som de skulle). Sykdom, forkjølelse og en stor del av uflaks betydde at de svenske piratene kunne gjøre nesten ingenting, da den norske kapteinen Liung gikk fremover og beordret dem til å sette seil mot nærmeste kaia. Piratene sa heller ikke noe for å stoppe ham.

4

Tønnes Kaade Samuelsen

I 1808 seiler den norske piratkaptenen, Tønnes Kaade Samuelsen, og hans mannskap til sjøen for å gjøre det som pirater gjør best. Men det var midt på vinteren, og ingen handler våget å seile Nordsjøen på denne tiden av året. Så ble Samuelsen kjedelig, og bestemte seg for å gjøre noe med det. Han og hans menn satte seil til England, skjulte seg som fiskere som kom hjem, og en gang i brygga, kuttet tauene på det største skipet de kunne finne, og bare seilte det tilbake til Norge. Han fortsatte med denne taktikken for det meste av sin karriere; før skipet hans sunket i storm og tok ham og hele mannskapet med seg.

3

Kaptein Johannes Jacobsen Røscher

Hvis det var en ting som en pirat som roaming rundt i Nordsjøen ville ønske å unngå for enhver pris, ble den arrestert utenfor kysten av England. Hvis det skulle skje, ville de bli fengslet i årevis. Kaptein Røscher, en gammel dansk-norsk pirat, møtte nesten denne skjebnen. Det skjedde i 1810; Kaptein Røscher og besetningen på skipet "Tak for Last" var i dårlig tilstand på grunn av årets dødelige vær. Men til tross for dette tilbakeslaget klarte de å styre et engelsk skip, ledet av kaptein William Dimond. Skipets mannskap hevdet å være amerikanere, men Røscher visste bedre. Han splittet det fangne ​​mannskapet slik at de kunne bli organisert i to mindre grupper på hvert skip, og forlot sin første kamerat som befaling om sitt gamle skip.

Da bestemte englerne seg for å handle. Ombord på Tak for Siste var den første kameraten Erik Fries, som var en dyktig pirat, personlig tatt vare på opprøret, og fortsatte å seile mot Norge. Røscher, derimot, var ikke så heldig. Piratene var låst opp, og kaptein Dimond satte seil tilbake til Skottland, hvor piratene skulle bli tatt direkte til England. Røscher var rasende og plottet hevn med sitt mannskap når han hadde sjansen. Og til slutt fant han løsningen. En av mannskapene i det engelske skipet var en ung svensk mann, som til slutt ble snakket om å hjelpe dem. Han la dem ut akkurat da kaptein Dimond og hans mannskap var inne i å spise, og piratene låste dem bare inne i skipet og gjenvunnet kontrollen. Englænderne gjorde ingen forsøk på å unnslippe, og snart kunne kaptein Røscer se norske kystlinje, bare dager etter at "Tak for Siste" hadde funnet veien hjem.

2

Knut Ellingsen

Knut Ellingsen var en dyktig norsk pirat, og skipets kaptein "Den Veivisende Paquet" (Paquet the Pathfinder). Samme dag som hendelsen skjedde, året 1810, hadde han allerede kapret et skip, og han og mannskapet var på utkikk etter mer, da et mye større engelsk skip kom i sikte. Det ble snart klart Ellingsen hadde blitt fanget i handlingen, med et tydelig stjålet skip. Englænderne fortalte dem å overgi fredelig, og det virket som om de ikke hadde noe annet valg. Nå, om det var en direkte ordre fra Ellingsen, eller bare en feilberegning av mannen bak rattet, er det usikkert; Men akkurat da englænderne trodde de hadde dem, og var i ferd med å hoppe ombord, satte nordmenn full seil, og rømte ved å bare seile bort. Englænderne ble sjokkert av den uhøflige manøvren, noe som resulterte i en brutal jakten etter piratene. Piratskipet var mye raskere, men engelsken var bedre bevæpnet, og snart var det hylende kuler over piratskipet. Ellingsen ropte på sitt mannskap for å komme seg ut av veien, da master-seilet kom ned på dem, tips først.

Stå opp var umulig, på grunn av kulene, så gjorde Ellingsen noe som senere ville tjene ham Dannebrogs ordre. Han legger seg på ryggen, unngår kulene og styrer skipet ved å bruke føttene hans! På grunn av hans ferdigheter som sjømann, og selv med mesteren seile ned, klarte han å miste englænderne og styre skipet inn i et trygt fjord, og reddet seg selv og sitt mannskap.

1

Jan Mendoza og kaptein Daa

Jan Mendoza var en spansk pirat, hvis karriere i Nordsjøen gjorde dansk-norske kong Christian IV frustrert på grunn av alle de økonomiske skader han påførte. Så, for å få slutt på det, sendte han to piratjegere etter ham; Admiral Jørgen Daa, og den norske utforsker og eventyrer Jens Munk. De jaget Mendoza fra England til kysten av Nord-Russland, og tilbake, med de to slagskipene "Victor" og "Jupiter". De slo seg til slutt med ham, men kaptein Daa ble for ivrig i sin jakt, og heiset for mange seiler for å komme opp med Mendoza, så hele skipet endte nesten opp på siden. Men Jens Munk jaget Mendoza inn i en liten fjord, hvor alle tre skipene forankret for å reparere skadene. Kaptein Mendoza skipet tok i vann, og for et slikt tungt skip var det ingen måte de bare kunne sette seil på. De hadde ikke annet valg enn å kjempe.

Kaptein Daa derimot ønsket å løse forhold fredelig og foreslo et møte hvor de ville diskutere overgivelse. Men Mendoza avviste sin invitasjon, med mindre kaptein Daa var villig til å tilby Jens Munk som forsikring. Munk brydde seg ikke om det, men det samme han satte foten på Mendoza skip, han ble bundet og behandlet som en fange. Selvfølgelig holdt Mendoza aldri sitt løfte til kaptein Daa, men forblev på skipet. Jens Munk bodde natten, fordi han visste at kaptein Daa ville signalere ham med et kanonskudd da de kom for å hjelpe ham. Men fordi han hadde sett sitt eneste forsvar, ville han finne en bedre strategi enn det de allerede hadde planlagt. Så truet han Mendoza med så rolig fasthet at den spanske piraten satte seg fri. Munk og kaptein Daa angrep piratene kort tid etter at de kom fra tre sider: "Victor," Jupiter "og fra stranden. Etter en lang kamp, ​​hvor en tredjedel av Mendoza mannskap ble drept, og alle tre skipene ble nesten blåst i stykker, innrømmet kaptein Mendoza endelig nederlag. Resterende mannskap ble henrettet av drukning, og kaptein Mendoza og hans første kamerat ble sendt til København for å bli hengt. Kaptein Daa og Jens Munk fant i Mendoza skip, rikdom verdt en flott pirat: ti gullkasser, så tungt tok det ti menn til å bære bare en av dem.

+

Vikingene

Selv om vikingene ikke var kjent for kamper i åpent farvann, angrep de fra havene, ofte rettet mot øyer. De var havets terror i sin tid, og mange av dem sannsynligvis ventet på piratkopiering nå og da, i tillegg til å plyndre kirker og landsbyer.